What Denmark Can Teach Us About Happiness, Humility, and a Better America

When I think of happy people, I think of Denmark.

Despite having some of the highest taxes in the world, Denmark consistently tops the World Happiness Report. Danes pay up to half of their income in taxes, then face a 25% value-added tax on most goods, and up to a 150% tax on new cars. Yet somehow, they—and their Nordic neighbors—consistently rank among the happiest populations on Earth.

So what gives? What do they know that we don’t?

Trust as a Foundation for Happiness

I’ve had the pleasure of working with many Danes abroad, and while they certainly gripe about their government from time to time—just like we do—the tone is different. Their complaints come from a fundamentally happier place. And the surveys back it up.

One key difference? Trust. Danes have faith in their institutions, but more importantly, they have faith in each other. That trust builds systems that serve people, not profit. And while their politics are far from perfect, their civic life is rooted in a collective mindset—a belief that we once held, that “we’re in this together.”

As Danish thinker N.F.S. Grundtvig put it,

“In Denmark, few have too much, and even fewer have too little.”

Every Interaction Builds—or Breaks—Trust

If we want to bring this kind of collective well-being to the U.S., we have to start by rebuilding trust—one action, one policy, one interaction at a time. Every moment a person engages with government—whether renewing a license or receiving benefits—is a moment to restore faith in the system. Every election is an opportunity to hire leaders who see the power of government as a tool for the people, not a prize to be won.

But it’s not just more trust in each other that makes Danes and other Scandinavians happy. It’s not just the sturdy, springy safety nets that take away the existential financial fear many Americans experience. It’s also a cultural ethic of cooperation—what we might call cozy coexistence.

Cozy Coexistence: The Power of Hygge

You may have heard of Hygge—a Danish word often translated as “coziness” but better understood as the warm feeling of connection and comfort with others. It’s a cultural value that prizes simplicity, closeness, and a shared sense of well-being. And it’s more than home décor or candlelight. It’s a way of relating to others that intentionally de-emphasizes hierarchy and competition.

In Norway, a similar word—Kose—carries the same spirit. At first, I was surprised to hear colleagues talk about “cozying” at work. But it wasn’t about slacking off—it was about creating a space of mutual respect, informality, and psychological safety. This spirit, I’ve found, is the scaffolding for better team performance, healthier debate, kinder politics, and stronger communities.

Representation Reflects Trust

This value of intentional interdependence extends into politics. While the U.S. Congress is still disproportionately composed of lawyers and business people, the Norwegian Parliament often reflects a more balanced cross-section of society (givers instead of takers): educators, social workers, clergy, environmentalists. The result? Fewer showdowns, more civil debates. It’s not uncommon to see the Prime Minister and the opposition leader debate on national TV—then sit down for lunch the next day.

Imagine that: disagreement without dehumanization.

A King with 4 Million Bodyguards

This ethic of trust is not abstract. During the 1973 oil crisis, King Olav V of Norway took public transport, famously saying, after being asked about his safety, “I have 4 million bodyguards”—the people of Norway. That kind of statement lands because it’s rooted in something real: a cultural agreement that everyone’s well-being matters.

Universal healthcare, robust education, generous leave policies—all of these are important. But so is the unspoken agreement that we’re better off when we care for one another.

Competition vs. Contribution

When I contrast my Scandinavian experiences with life in the U.S., I often think about how we’re conditioned to view success. In America, we grow up hearing things like “second place is the first loser” or “be the best.” I was raised to measure my worth in comparison to others—chasing perfection I never truly reached.

In contrast, Scandinavian cultures emphasize contribution over competition. Your value isn’t determined by outpacing others, but by how you uplift your community. This shift in mindset is central to their happiness.

The Law of Jante: Humility as a Virtue

One of the more misunderstood Scandinavian values is captured in the “Law of Jante,” a satirical list of 10 rules created by Danish-Norwegian writer Aksel Sandemose. Though meant to critique conformity, the Law of Jante has been embraced by many as a cultural guidepost. It emphasizes humility, discourages boasting, and promotes the idea that no one is inherently more important than anyone else.

Some of the “laws” include:

• Don’t think you’re smarter than us.
• Don’t think you are better than us.
• Don’t think anyone cares about you (satirically phrased, but reflecting a leveling instinct).

While Americans may bristle at these rules, they highlight a deep cultural resistance to egoism. There’s a beauty in that—even if it sometimes creates challenges, especially when re-entering a more self-promotional culture like the U.S.

A Boardroom Lesson in Humility

I once worked for an American firm on a troubled project for a major Norwegian telecom. Our American team flew in from the US to save the day, confident, polished—and perhaps too slick. We pitched our product with the usual flair: big promises, bold claims. But the room went cold. What we failed to realize was that our confidence read as arrogance.

What the client wanted wasn’t dominance—they wanted honesty. They didn’t need us to be superheroes. They needed us to be partners. When we shifted our tone—acknowledging our limitations, committing humbly to the work ahead—the relationship improved dramatically.

It was a lesson I’ll never forget: confidence without humility can break trust. Vulnerability builds it.

---

The American Way—Redefined

We don’t have to become Scandinavian. But we can learn from their example.

We can reimagine success not as a solitary climb but as a shared journey. We can measure our strength not by what we own, but by what we give. We can teach our children that self-worth is not won through dominance but nurtured through connection.

Let’s build a society where being “cozy” with one another isn’t a punchline—it’s a promise.

Because in the end, maybe happiness isn’t about having the most.
Maybe it’s about needing each other—and liking that we do.

Hva Danmark kan lære oss om lykke, ydmykhet og et bedre Amerika

Når jeg tenker på lykkelige mennesker, tenker jeg på Danmark.

Til tross for noen av verdens høyeste skatter, topper Danmark jevnlig FNs World Happiness Report. Dansker betaler opptil halvparten av inntekten sin i skatt, står overfor 25 % merverdiavgift på de fleste varer, og må betale opptil 150 % skatt på nye biler. Likevel er de – og deres nordiske naboer – blant de lykkeligste folkeslagene på jorden.

Så hva er hemmeligheten? Hva vet de som ikke vi vet?

Tillit som grunnlag for lykke

Jeg har hatt gleden av å jobbe med mange dansker i utlandet, og selv om de selvsagt klager på myndighetene sine – akkurat som vi gjør – så er det noe annet i klagene deres. De kommer fra et sted med mer grunnleggende tilfredshet. Og tallene bekrefter det.

En viktig forskjell? Tillit. Dansker har tillit til sine institusjoner, men enda viktigere: de har tillit til hverandre. Den tilliten bygger systemer som tjener folk – ikke profitt. Politikken deres er langt fra perfekt, men samfunnslivet er forankret i en kollektiv tankegang: “vi er i dette sammen.”

Som den danske tenkeren N.F.S. Grundtvig sa:

“I Danmark er det få som har for mye, og enda færre som har for lite.”

Hver interaksjon bygger – eller bryter – tillit

Hvis vi vil bringe denne formen for fellesskap og velferd til USA, må vi begynne med å gjenoppbygge tillit – én handling, én politikk, én opplevelse om gangen. Hver gang en borger har kontakt med det offentlige – enten det gjelder å fornye førerkort eller få støtte – er det en mulighet til å styrke troen på systemet. Hvert valg er en sjanse til å ansette ledere som ser myndighetene som et verktøy for folket, ikke en trofé å vinne.

Ifølge World Happiness Report rangerer Danmark, Norge, Sverige og Finland jevnlig på toppen. Hvorfor? Det handler ikke bare om velferdsordninger eller vakker natur. Det handler om en kultur basert på samarbeid – det jeg vil kalle koselig sameksistens.

Koselig sameksistens: Kraften i Hygge

Du har kanskje hørt om Hygge – et dansk ord som ofte oversettes som “koselig”, men som best forstås som en varm følelse av tilhørighet og komfort sammen med andre. Det er en kulturell verdi som setter pris på enkelhet, nærhet og felles trivsel. Og det handler ikke bare om stearinlys og ulltepper – det er en måte å omgås andre på som bevisst tonet ned konkurranse og hierarki.

I Norge har vi et lignende ord – kose – med samme ånd. Jeg ble først overrasket da kolleger snakket om å “kose seg” på jobben. Men det handlet ikke om å slappe av – det handlet om å skape et rom for respekt, trygghet og likeverd. Denne ånden er fundamentet for sunnere diskusjoner, rausere politikk og sterkere fellesskap.

Tillit speiles i representasjonen

Denne viljen til gjensidig avhengighet speiles i politikken. Mens den amerikanske kongressen fortsatt i stor grad består av advokater og forretningsfolk, er Stortinget i Norge ofte en mer realistisk speiling av samfunnet – lærere, sosialarbeidere, miljøforkjempere, prester. Resultatet? Mindre krangling, mer saklig debatt. Det er ikke uvanlig at statsministeren og opposisjonslederen diskuterer på direktesendt TV – for så å spise lunsj sammen neste dag.

Tenk det – uenighet uten demonisering.

En konge med fire millioner livvakter

Denne tilliten er ikke bare teori. Da oljekrisen traff i 1973, tok kong Olav V trikken. Da han ble spurt hvordan han turte å reise uten livvakter, svarte han: “Jeg har fire millioner livvakter.” Det landet fordi det var ekte – en kulturell avtale om at alles trygghet betyr noe.

Gratis helsetjenester, utdanning, sjenerøse permisjonsordninger – alt dette er viktig. Men like viktig er den tause kontrakten: vi har ansvar for hverandre.

Konkurranse vs. bidrag

Når jeg sammenligner mine erfaringer fra Skandinavia med livet i USA, tenker jeg ofte på hvordan vi blir lært opp til å måle suksess. I USA vokser vi opp med uttrykk som “second place is first loser” eller “vær best – uansett.” Jeg ble lært å måle egenverdi i forhold til andre – i jakt på perfeksjon jeg aldri nådde.

I de nordiske landene handler selvfølelse ofte om bidrag – ikke om konkurranse. Verdien din ligger i hvordan du hjelper fellesskapet, ikke hvordan du overgår andre. Denne tankegangen er grunnleggende for lykken der.

Janteloven: Ydmykhet som styrke

En ofte misforstått verdi i Skandinavia er Janteloven – et satirisk sett med “regler” skrevet av den dansk-norske forfatteren Aksel Sandemose. Selv om hensikten var kritisk, har mange omfavnet den som en kulturell rettesnor. Loven fremmer ydmykhet og fellesskapsfølelse, og advarer mot selvhevdelse.

Noen av “reglene” er:

• Du skal ikke tro at du er noe.
• Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.
• Du skal ikke tro at du er bedre enn oss.

For amerikanere kan dette virke brutalt. Men egentlig handler det om å bremse egoet og skape mer balanse. Selv om det noen ganger kan hemme selvtillit – særlig i næringslivet – har jeg lært å verdsette det.

En styreerfaring jeg aldri glemmer

Jeg jobbet en gang med et stort norsk teleselskap. Vårt amerikanske team kom inn med selvsikkerhet og glans – vi hadde fine presentasjoner og store løfter. Men stemningen i rommet endret seg. Det vi så som profesjonelt og imponerende, ble tolket som arroganse.

Kunden ønsket ikke storslåtte påstander. De ville ha ærlighet. De ville vite at vi var mennesker – at vi var forpliktet til å løse problemer sammen, ikke selge oss selv. Da vi endret tilnærming og var åpne om svakheter, løsnet samarbeidet.

Det lærte meg noe viktig: overdreven selvsikkerhet kan skape avstand. Sårbarhet bygger broer.

---

En ny amerikansk vei

Vi trenger ikke bli skandinaver. Men vi kan lære noe viktig av dem.

Vi kan tenke nytt om hva suksess betyr – ikke som en individuell klatretur, men som en felles reise. Vi kan måle styrke i det vi gir – ikke det vi har. Og vi kan lære barna våre at verdi ikke skapes ved å dominere, men ved å bidra.

La oss bygge et samfunn hvor det å “kose seg” med hverandre ikke er flaut – men en forpliktelse.

For til slutt handler kanskje ikke lykke om å ha mest.
Kanskje handler det om å trenge hverandre – og like det.