Reintroduction to Better Places

Untangling the Line, Together

One of my favorite traditions in Norway is fellesferie—a “joint holiday” where nearly everyone in the country takes time off at the same time. Most businesses pause. Emails go unread. And people gather with family and friends to soak in the short but sacred summer sun.

Recently, my family and I joined in on this rhythm, spending time by the sea at a modest cabin on the Norwegian coast. It was packed—with adult nieces and nephews, partners, and siblings, all crammed together in one beautiful, chaotic celebration of togetherness. We fished. We hiked. We played board games. We simply were, together.

One afternoon, the young adults came back from a solo fishing trip with the most tangled net of lines I’ve ever seen. A mess. My brother-in-law Jonas and I saw it as a challenge—and maybe a bonding opportunity—and spent the next few days taking turns unraveling the snarl. And as I worked, a familiar metaphor began to take shape.

---

Stop Pulling on the Line

Any parent who has fished with their kids knows this: when a tangle happens, the first instinct is to pull. Yank. Force it free.

But that usually turns a simple tangle into a tight knot—and often a bigger mess.

Our lives are like that too. When we respond to conflict with judgment, react from fear, or speak from anxiety, we tighten the knots. We form emotional “line memory” that makes new tangles easier to create and harder to undo.

I learned this the hard way—especially in my relationship with my late father. I didn’t have the tools to communicate clearly, compassionately, or without judgment. It wasn’t until years later that I discovered the work of Dr. Marshall Rosenberg and Nonviolent Communication (NVC). His ideas changed my life. They gave me a new language—a way to connect with others and myself without pulling the line tighter.

Paired with the foundational work of Dr. Abraham Maslow, who reminded us that all humans share the same essential needs, Rosenberg’s teachings helped me begin to untangle my life.

---

What Better Places Is About

This blog, Better Places, is my way of sharing what I’ve learned—about kindness, clarity, connection, and the importance of understanding before reacting. It’s about stopping the cycle of fear-based communication and creating spaces—personal, professional, and political—where we actually hear one another.

We’re all living through tangled times. War, division, cultural friction, and personal burnout are everywhere. And as someone who has shifted across geographies, ideologies, and economic realities, I’ve seen the consequences of judgment and the power of grace.

I’ve lived as a veteran and a pacifist. I’ve experienced hunger and abundance. I’ve moved between worlds—not just physical ones, but the emotional worlds of fear and understanding, ego and empathy.

This blog isn’t about choosing sides. It’s about finding bridges between them.

---

Why Write Now?

Because our national discourse is full of knots. We’re tangled in polarization, misinformation, and shame. And if we keep pulling on the line, we’ll only make it worse.

But I believe in a different way forward—one rooted in what’s universally true about being human. That we all have needs. That we all want to be seen. That empathy isn’t weakness—it’s a survival skill.

That’s why Better Places exists: to share stories and ideas that remind us how to untangle the mess, together.

---

What You Can Expect Here

This blog will explore:

• Current events through a lens of empathy and context.
• Cultural reflections, like TV, movies, and media that move us toward kindness.
• Personal stories from my journey—from a challenging upbringing to building a company founded on purpose, not just profit.
• Professional insights on leadership, inspired by foreign models and rooted in nonviolence, inclusion, and community.
• Movements from like-minded organizations trying to shift how government and employers relate to people.

---

Three Requests for You, the Reader

1. Bet the whole enchilada on people.
Trust people, and they will rise. Believe in their goodness, and you’ll often see it. Put purpose before profit, and you may just get both. Take breaks. Lead with love. Speak without shame. And stop pulling on the line.

2. Expect more.
From your leaders, your employers, your peers. Demand humanity, balance, and honesty. Bring your whole self to work—and insist on the space to do so. I’ve lived the danger of compromising on this, and I’ll share how claiming balance changed everything.

3. Embrace your neighbors as fellow travelers.
This myth of hyper-individualism has fractured us. I lived for years in a social democracy, and I can tell you—we’re not as different as we think. True patriotism is grounded not just in loving your country, but in loving your countrymen.

---

Closing Thought: The Real American Dream

Maslow and Rosenberg gave us tools to build a new version of the American Dream—one based not on humiliation and competition, but on dignity and interdependence.

We don’t need more bravado. We need more brave kindness.

So let’s start there.

Let’s stop pulling on the line.

Let’s make Better Places—together.

---

Reintroduksjon til Better Places

Å løsne floken – sammen

En av mine favoritt-tradisjoner i Norge er fellesferie – en “felles ferie” der nesten hele landet tar fri samtidig. De fleste bedrifter stenger eller har redusert åpningstid. E-poster forblir ubesvart. Og folk samles med familie og venner for å nyte den korte, men dyrebare sommersolen.

Nylig fikk familien min og jeg muligheten til å bli med på denne rytmen, og vi tilbrakte tid ved sjøen i en enkel hytte langs den norske kysten. Det var trangt – voksne nieser og nevøer, partnere, søsken – alt sammen pakket inn i én vakker, kaotisk feiring av fellesskap. Vi fisket. Vi gikk turer. Vi spilte brettspill. Vi bare var – sammen.

En ettermiddag kom de unge voksne tilbake fra fisketur med den mest sammenfiltrede fiskesnøren jeg noen gang har sett. Et salig kaos. Svoger Jonas og jeg så det som en utfordring – og kanskje en mulighet til å binde bånd – og vi brukte de neste dagene på å bytte på å løse opp floken. Og som så ofte når jeg jobber med slikt, dukket det opp en metafor.

---

Slutt å dra i snøret

Alle foreldre som har fisket med barn kjenner dette: når snøret floker seg, er barnets første instinkt å dra. Hardt. Rive det løs.

Men det gjør sjelden saken bedre – tvert imot. En enkel floke blir fort til en stram knute, og ofte en enda større floke.

Livene våre er akkurat sånn også. Når vi reagerer på konflikt med dømmekraft, handler ut fra frykt, eller lar skam styre ordene våre, strammer vi til knutene. Vi skaper følelsesmessig “snøreminne” som gjør det enklere å danne nye floker og vanskeligere å løse gamle.

Jeg lærte dette på den harde måten – særlig i forholdet til min far. Jeg hadde ikke verktøyene til å kommunisere klart eller uten å dømme. Først mange år senere oppdaget jeg Marshall Rosenbergs arbeid med Ikkevoldskommunikasjon (NVC). Hans idéer forandret livet mitt. De ga meg et nytt språk – en måte å koble meg på mennesker og meg selv, uten å stramme snøret.

Sammen med arbeidet til Abraham Maslow, som minnet oss på at alle mennesker har de samme grunnleggende behovene, fant jeg et veikart til heling.

---

Hva Better Places handler om

Denne bloggen, Better Places, er mitt forsøk på å dele det jeg har lært – om vennlighet, tydelighet, forbindelse og viktigheten av å forstå før vi reagerer. Det handler om å bryte ut av fryktbasert kommunikasjon og skape rom – hjemme, på jobb og i politikken – hvor vi faktisk hører hverandre.

Vi lever i flokete tider. Krig, splittelse, kulturell friksjon og personlig utbrenthet er overalt. Og som en som har krysset geografiske, ideologiske og økonomiske verdener, har jeg sett både konsekvensene av dømming og kraften i nåde.

Jeg har vært både veteran og pasifist. Jeg har kjent på sult og overflod. Jeg har gått mellom verdener – ikke bare fysiske, men emosjonelle. Mellom frykt og forståelse. Mellom ego og empati.

Denne bloggen handler ikke om å velge side. Den handler om å bygge broer mellom dem.

---

Hvorfor skrive dette nå?

Fordi samtalene våre er fulle av knuter. Vi er viklet inn i polarisering, feilinformasjon og skam. Og hvis vi fortsetter å dra i snøret, gjør vi det bare verre.

Men jeg tror på en annen vei – en som bygger på det universelt menneskelige. At vi alle har behov. At vi alle ønsker å bli sett. At empati ikke er svakhet – det er en nødvendighet.

Better Places finnes for å dele historier og ideer som minner oss på hvordan vi kan løse opp flokene – sammen.

---

Dette kan du forvente her

Denne bloggen vil utforske:

• Aktuelle hendelser, sett med empatiens blikk.
• Kulturelle refleksjoner, som TV, filmer og medier som bygger vennlighet.
• Personlige historier fra min reise – fra en krevende oppvekst til å bygge et formålsdrevet selskap.
• Profesjonelle innsikter om lederskap, inspirert av humanistiske og internasjonale modeller.
• Bevegelser av likesinnede organisasjoner som ønsker å forandre hvordan staten og arbeidsgivere møter mennesker.

---

Tre ønsker til deg som leser

1. Satse alt på mennesker.
Tro på dem. Gi dem plass. De vil vokse. Sett formål foran profitt, og du får ofte begge deler. Ta pauser. Vær raus med kjærlighet. Snakk uten skam. Og slutt å dra i snøret.

2. Forvent mer.
Fra ledere, arbeidsgivere, medmennesker – og deg selv. Be om menneskelighet, balanse og ærlighet. Ta med hele deg på jobb – og krev plass til å gjøre det. Jeg vil fortelle hvordan dette reddet meg.

3. Se dine medmennesker som medreisende.
Myten om den uavhengige cowboyen har revet oss fra hverandre. Jeg bodde i ti år i en sosialdemokrati – vi betaler omtrent like mye skatt. Men vi får mye mindre tilbake.

Dette handler ikke om skattereform. Det handler om hjertereform. Om viljen til å eie vår gjensidige avhengighet. En ekte patriot elsker sitt land – og sine landsmenn.

---

Avslutningsvis: Den virkelige amerikanske drømmen

Maslow og Rosenberg ga oss verktøyene til å bygge en ny versjon av den amerikanske drømmen – ikke basert på ydmykelse og konkurranse, men på verdighet og gjensidighet.

Vi trenger ikke mer støy. Vi trenger mer modig vennlighet.

Så la oss starte her.

La oss slutte å dra i snøret.

La oss bygge Better Places – sammen.