“Hygge has been called everything from “the art of creating intimacy,” “coziness of the soul,” and “the absence of annoyance,” to “taking pleasure from the presence of soothing things,” “cozy togetherness,” and my personal favorite, “cocoa by candlelight”.”
Meik Wiking, The Little Book of Hygge: The Danish Way to Live Well
The Otra is the largest river in the Sørlandet region of Norway. It begins in Setesdalsheiene mountains at the lake Breidvatnet in Bykle. It winds 152 miles south through villages, white water rafting spots, campgrounds, farms, and hydroelectric plants towards the coastal jewel of Kristiansand.
Salmon do well in the Otra due to the low acidity. The Atlantic salmon migrate up the river every year to spawn in a little village called Vennesla.
Vennesla is a very “Hyggelig” town. Many of its descendants come from the farms and villages that spawned higher up the river than the salmon. My favorite export from this lovely town would have to be my wife of 33 years. Of course, this makes Vennesla the epicenter of Hygge for us, and it is here that we recently purchased a modest summer apartment with a humble view of the Otra. We hope to invest the rest of our summers here, close to her parents, siblings, and our precious nieces and nephews, chasing salmon and memories.
I better get to the definition of Hygge before I go too far into my story. If you have not heard of this world before, I can almost promise you will see it again now that I have infected you with the knowledge of its existence. It has emerged in books focused on design, good living, and business. As I write this, there happens to be an article in a magazine sitting on my side table about the fusion of Danish Hygge and Japanese interior design. But I have yet to encounter a perfect definition in English. The idea is attributed to the Danes, but you will find it, or very close relatives of it, in the Norwegian, Swedish (both of which are almost entirely compatible with Danish), and Dutch languages. I will try to explain it using the Otra River and an English fishing guide named Ryan. Here also is a beautiful summary by the author of The Little Book of Hygge, Meik Wiking:
- Atmosphere (Turn down the lights.)
- Presence (Be here now. Turn off the phones.)
- Pleasure (Coffee, chocolate, cookies, cakes, candy.)
- Equality (’we’ over ’me’. Share the tasks and airtime.)
- Gratitude (Take it in. This might be as good as it gets.)
- Harmony (It’s not a competition. We already like you. No need to brag.)
- Comfort (Get comfy. Take a break. It’s all about relaxation.)
- Truce (No drama. Let’s discuss politics another day.)
- Togetherness (Build relationships and narratives. ”remember when we…”)
- Shelter (This is your tribe. This is a place for peace and security.)
It is said that Hygge is most prevalent in small, intimate groups. In my experience, in fact, the smaller the better. The most Hygge I have felt has been with my wife alone, or even alone on the river Otra, or hiking the trails, listening to a good book on Audible, preferably read by the author. Hygge is found in the proximity of our deepest internal gratitudes, the moment, the now, shared with the self or a few other people. I have been coming to the Otra for many years. We raised our children not far away, but until last summer, I had never fished there. As many fishermen know, salmon fishing is amongst the most challenging, mainly because spawning fish do not eat; they have other priorities when they fight the currents with everything they have to reach the climax of their existence. Salmon are also highly regulated in most parts of the world, so the rules are complicated. This is why I called Ryan.
Like myself, Ryan came to Norway for love and stayed for the nature and culture of southern Norway. The Englishman is growingly known and featured in tourist magazines as one of the best fishing guides in the country. I recommend anyone who wants to learn to fish in this region to contact him. We met one rainy summer morning near the spawning grounds for a four-hour lesson. I was not properly outfitted for the day, but Ryan brought all the gear and accouterments so that while my feet would be wet, my soul would be warm. We walked over a small bridge connecting the village on the east side of the river with the farms on the west and then hiked a mile north, upriver through farms filled with curious sheep. The river bank was dotted with lone fishermen enjoying the day’s solitude and offering approving nods or advice. As I recall, only a few had caught anything, but none had looks of stress or discomfort despite the light and consistent rain. A prevalent saying or rhyme in Norway translates as “There is no bad weather, only bad clothes.” Unlike me, all of these locals were very dry in their appropriate clothing.
After our short hike, we arrived at the top of the zone where we had purchased licenses not far from the spawning ground and began to work the bank south. As Ryan explained, the custom was to cast a few times and then move a few meters south so that everyone had an opportunity to cast at any point in the mile-long region back to the bridge. Mixed in with the customs and tips, Ryan began to share his life story, and I did mine. A few hours into the day, as I was starting to grow wet and frustrated, Ryan pointed to a small building on the bank of the river, a lean-to with one side open facing the river. This was the farmer’s property, but it was erected obviously for this season as it was facing the river, furnished humbly with old furniture and fishing gear. Ryan said we could duck in there and get dry and that the owners would not object as long as we treated it respectfully.
Once we had removed our outer layers and settled in the little dry shack facing the water, we could get comfortable and watch the other fishermen go about their routines. Ryan opened his backpack and pulled out the accouterments, as mentioned earlier. Considering the situation, I would have been very grateful for warm coffee from a thermos, but Ryan had packed in a small single-burner camp stove and coffee press. As he began to set this up and brew fresh coffee for me, he unpacked some buttered lefse (a Norwegian bread similar to pancakes). As the rain picked up, we settled into our chairs with the warm coffee, and two strangers became friends. Conversation transcended fishing techniques to life stories, philosophical matters, and favorite books. We discovered common interests in the writings of Echart Tolle and exchanged commitments to read each other’s favorite books; my assignment was Henry David Thoreau’s Walden and his Aldous Huxley’s Island. I remember thinking to myself, will we return to fishing? I paid this guy a lot, but then the thought came back: this moment is priceless.
We did get back to fishing, but the focus was never entirely on the act of catching one, and it was no surprise that we didn’t. Did I mention Salmon fishing is hard? A few days later, Ryan and his girlfriend invited us for dinner at his place closer to Kristiansand, and the four of us expanded the experience into friendships that I am sure we will foster. Over a beautiful little table, we talked about dreams and life stories, and Ryan gave us tips for our upcoming travels to England. As we left, we exchanged the ultimate Norwegian compliments, “That was hyggelig,” and everyone commented, “Yes, that was.” I have noticed since then that this is a ritual amongst Norwegians that almost serves as a consummation of relational intimacy. If we share a moment like that, we mark it and acknowledge it as sacred. Incidentally, the next time I see them, the correct greeting is “Takk for sist,” which means “Thanks for last time.” I think that if I told someone, “det var hyggelig” or “That was hygge,” and they did not respond in affirmation, it might be akin to saying “I love you” and not getting a response.
I assume and hope that everyone reading has had many such experiences. I think it’s best to describe Hygge not with words but experiences. It has been said that Scandinavians value these experiences (Hygge or Kose) as part of their cultural DNA, the way Americans do liberty or freedom. Hygge is, therefore, intentionally baked into all aspects of culture, including schooling, workplace, politics, and, most importantly, home life. So, the next time you notice Hygge as a design feature, consider its broader implications. Hygge design is simply an attempt to create an atmosphere that promotes intimacy of presence for small groups of people to consummate moments together. What could be more wonderful than that, at work, school, and, of course, in your living room?
Better Places praktiserer hygge
«Hygge har blitt kalt alt fra “kunsten å skape intimitet”, “sjelenes kos” og “fraværet av irritasjon”, til “gleden ved tilstedeværelsen av beroligende ting”, “koselig fellesskap”, og min personlige favoritt: “kakao ved stearinlys”.»
– Meik Wiking, The Little Book of Hygge: The Danish Way to Live Well
Gyteplassen for laks i Otra-elva, Vennesla
Otra er den største elva i Sørlandsregionen i Norge. Den har sitt utspring i Setesdalsheiene ved innsjøen Breidvatnet i Bykle. Den slynger seg 245 kilometer sørover gjennom bygder, stryk for rafting, campingplasser, gårder og vannkraftverk, før den ender opp i den kystnære perlen Kristiansand.
Laks trives godt i Otra på grunn av lav surhetsgrad. Atlanterhavslaksen migrerer hvert år oppover elva for å gyte i den lille bygda Vennesla.
Vennesla er en svært hyggelig bygd. Mange av dens innbyggere stammer fra gårdene og bygdene høyere opp i elva – før laksen. Min favoritt-eksport fra denne sjarmerende plassen må likevel være kona mi gjennom 33 år. Det gjør selvsagt Vennesla til episenteret for hygge i vår familie, og det er her vi nylig kjøpte en enkel sommerleilighet med beskjedent utsyn mot Otra. Vi håper å tilbringe resten av våre somre her – nært hennes foreldre, søsken, og våre kjære nieser og nevøer – jaktende på både laks og minner.
Men hva er egentlig Hygge?
Før jeg mister meg helt i historien, bør jeg kanskje forklare hva hygge er. Hvis du ikke har hørt om dette begrepet før, kan jeg nesten garantere at du vil legge merke til det nå, etter at jeg har plantet frøet. Det dukker stadig opp i bøker om design, god livsførsel og til og med næringsliv. I skrivende stund ligger det et magasin ved siden av meg med en artikkel om sammensmeltingen av dansk hygge og japansk interiørdesign. Men jeg har ennå ikke sett en perfekt oversettelse til engelsk.
Begrepet er mest knyttet til danskene, men du finner det – eller nære slektninger – også i det norske, svenske (begge svært forståelige for danskene) og nederlandske språket.
Her er en nydelig oppsummering av hygge fra Meik Wiking:
- Atmosfære (Demp lyset.)
- Tilstedeværelse (Vær her. Skru av telefonen.)
- Nytelse (Kaffe, sjokolade, kjeks, kaker, godteri.)
- Likhet (‘vi’ over ‘meg’. Del oppgaver og taletid.)
- Takknemlighet (Ta det inn. Dette kan være så bra som det blir.)
- Harmoni (Det er ikke en konkurranse. Vi liker deg allerede. Ingen grunn til å skryte.)
- Komfort (Gjør det behagelig. Ta en pause. Det handler om avslapning.)
- Våpenhvile (Ingen drama. La oss ta politikken en annen dag.)
- Samvær (Bygg relasjoner og historier. «Husker du da vi…»)
- Trygghet (Dette er din stamme. Et sted for fred og trygghet.)
Hygge i det små – og i Otra
Det sies at hygge trives best i små, intime grupper. I min erfaring – jo mindre, jo bedre. Den mest intense hyggen jeg har følt har vært sammen med kona mi, alene ved Otra-elva, eller på tur med en lydbok, helst lest av forfatteren selv. Hygge finnes i nærheten av våre dypeste takknemligheter – i øyeblikket, i nået – enten det deles med en selv eller noen få andre.
Jeg har kommet til Otra i mange år. Vi oppdro barna våre ikke langt unna, men det var først i fjor sommer jeg faktisk fisket der. Som mange vet, er laksefiske blant det mest utfordrende – gytefisken spiser ikke og har andre prioriteringer idet den kjemper seg oppover strykene. Laks er også strengt regulert, så reglene kan være kompliserte. Derfor ringte jeg Ryan.
En britisk guide og en ny venn
Ryan kom, som meg, til Norge for kjærligheten – og ble værende for naturen og kulturen på Sørlandet. Han er etter hvert blitt kjent i turistmagasiner som en av Norges beste fiskeguider. Jeg anbefaler ham varmt til alle som vil lære å fiske i denne regionen.
Vi møttes en regnfull sommermorgen nær gyteområdet for en fire-timers økt. Jeg var ikke riktig kledd, men Ryan hadde med alt nødvendig utstyr, så selv om føttene mine ble våte, ble sjelen min varm. Vi gikk over en liten bro som koblet landsbyen på østsiden til gårdene på vestsiden, og deretter en kilometer nordover gjennom enger med nysgjerrige sauer. Elvebredden var prikket med enslige fiskere som nøt stillheten og nikket anerkjennende.
Etter turen kom vi til den øvre delen av gytesonen hvor vi hadde fiskekort, og vi begynte å jobbe oss sørover. Ryan forklarte at skikken er å kaste noen ganger og deretter flytte seg noen meter, slik at alle får sjansen til å prøve hele elvestrekningen. Underveis delte vi livshistorier. Da jeg begynte å bli kald og litt frustrert, pekte Ryan på et lite skur ved elvebredden – en enkel gapahuk med åpning mot vannet. «Der kan vi tørke oss litt,» sa han. Den tilhørte bonden, men det var åpenbart bygd for fiskesesongen. Ryan visste at vi var velkomne så lenge vi behandlet stedet med respekt.
Kaffe, lefse – og ekte hygge
Vi tok av oss de ytterste lagene og gjorde oss komfortable. Ryan åpnet sekken og tok frem utstyret. Jeg ville vært fornøyd med kaffe fra termos, men han hadde med seg en liten gassbrenner og presskanne. Han brygget fersk kaffe og pakket ut smurt lefse. Regnet trommet på taket mens vi satt i gamle stoler, nippet til varm kaffe og ble venner. Samtalen beveget seg fra fiske til filosofi, livshistorier og favorittbøker. Vi delte en felles fascinasjon for Eckhart Tolle og byttet boktips: jeg skulle lese Island av Aldous Huxley, og han Walden av Henry David Thoreau.
Jeg husker at jeg tenkte: Kommer vi til å fiske igjen? Jeg har tross alt betalt denne fyren. Men så slo det meg: Dette øyeblikket er uvurderlig.
Vi fisket mer senere, men fokuset var aldri helt på fangsten – og det var ingen overraskelse at vi ikke fikk noe. Jeg nevnte vel at laksefiske er vanskelig?
Noen dager senere inviterte Ryan og kjæresten hans oss til middag nær Kristiansand. Rundt et lite vakkert bord delte vi drømmer, historier og tips til vår kommende reise til England. Da vi dro, utvekslet vi det ultimate norske komplimentet: «Det var hyggelig.» Alle nikket. «Ja, det var det.»
Siden har jeg lagt merke til at dette er et ritual blant nordmenn – en form for relasjonell fullbyrdelse. Hvis vi deler et øyeblikk som dette, merker vi det. Neste gang vi sees, vil riktig hilsen være: «Takk for sist.» Jeg tror, ærlig talt, at hvis jeg sa «det var hyggelig» og fikk ingen bekreftelse, ville det vært som å si «jeg elsker deg» og ikke få svar.
Hygge som kultur, ikke dekor
Jeg håper – og antar – at alle som leser har hatt slike opplevelser. Hygge forklares best ikke med ord, men erfaring. Det sies at skandinaver verdsetter slike opplevelser – hygge eller kose seg – like sterkt som amerikanere verdsetter frihet. Derfor er hygge bevisst bakt inn i alle deler av kulturen: skole, arbeidsplass, politikk og – viktigst – hjemmeliv.
Neste gang du ser hygge brukt som designkonsept, tenk på hva det egentlig forsøker å oppnå. Det er ikke bare lyslenker og myke pledd. Det er et forsøk på å skape atmosfære som fremmer nærvær og intimitet mellom små grupper mennesker – for å gjøre øyeblikk hellige.
Hva kan være mer fantastisk enn det? På jobben. På skolen. Og selvfølgelig – i stua.
Better Places 
Reminds me of why I like traveling so much. Meeting people from other cultures whilst connecting, learning, and slowing down. Thanks for this post!
LikeLike