Onboard, the ship feels alive in the gentlest way. Toddlers nap across their parents\u2019 laps. Teenagers roam in cheerful packs. Grandparents unpack homemade picnics. The air is full, relaxed, quietly joyful.<\/p>\n\n\n\n
What strikes me most isn\u2019t the vacation itself\u2014it\u2019s the rhythm. People move slowly. Families linger. There\u2019s no rush for the next thing, no anxiety about \u201clost productivity.\u201d Children wander the decks untethered, parents read or nap, grandparents smile into the sea breeze. It feels like everyone is already where they need to be: here, together.<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\n
A Different Kind of Wealth<\/h2>\n\n\n\n
I can\u2019t help but feel a mix of gratitude and longing. My own childhood vacations were rare, often shadowed by money worries. My parents sometimes skipped meals so we could eat, sometimes slept in the car when there was nowhere else to stay. Even then, those scraps of time together were precious\u2014borrowed from a life other people seemed to take for granted.<\/p>\n\n\n\n
On the ferry, though, I see something extraordinary: ordinary families enjoying time without fear. These aren\u2019t the wealthiest people in the world. Their wages are comparable to the average American worker. But in the currency that matters most\u2014time, security, ease\u2014they are richer than ninety percent of Americans.<\/p>\n\n\n\n
This isn\u2019t utopia. Norway has flaws. But in how it spends time, the culture itself makes a different choice. It gives people permission to breathe. To belong. To trust that there will be enough.<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\n
The American Squeeze<\/h2>\n\n\n\n
Contrast that with the United States, where the average full-time worker clocks about 204 more hours per year than the average Norwegian\u2014the equivalent of five extra workweeks. We work more, rush more, and stress more, yet consistently report lower happiness, weaker health, and thinner communities.<\/p>\n\n\n\n
And now, with AI promising an explosion of productivity, we face a choice. Will we finally give families more of what really matters\u2014time together\u2014or will we double down on the grind?<\/p>\n\n\n\n
Already, some entrepreneurs are pushing for longer hours, reviving extreme \u201c996\u201d schedules: 9am to 9pm, six days a week. If that vision spreads, the American family won\u2019t just be squeezed\u2014it will be broken.<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\n
Creating Space for New Questions<\/h2>\n\n\n\n
If there\u2019s a first step toward a different future, it might simply be making room for new questions. In a culture obsessed with speed, reflection is rare. Curiosity is harder than judgment. Wholeness\u2014whether individual or collective\u2014requires us to slow down enough to notice what\u2019s possible before dismissing it out of habit.<\/p>\n\n\n\n
The journey toward a more time-rich, human-centered life isn\u2019t about escaping to another country or copying another system wholesale. It\u2019s about looking honestly at what works, learning from it, and choosing\u2014together\u2014to build something better where we are.<\/p>\n\n\n\n
This is the invitation at the heart of my new book, Twenty Five Hours<\/em>: to pause, reflect, and ask\u2014what would you make space for, if you truly believed it was possible?<\/p>\n\n\n\n As I watch families drift through the ferry\u2019s quiet corridors\u2014so different from the hurried, transactional world of my childhood\u2014I\u2019m reminded that what feels impossible is often just unfamiliar. Once you\u2019ve seen another way, it\u2019s harder to accept the old tradeoffs as fate.<\/p>\n\n\n\n The point isn\u2019t envy or self-blame. It\u2019s about opening a window. If different choices are possible there, why not here?<\/p>\n\n\n\n Yes, it can feel daunting to imagine change when everything around us is built for busyness and scarcity. But as the ferry docks and families gather their bags, one truth lingers: a culture that invests in time, presence, and ease isn\u2019t fantasy. It\u2019s a choice. A choice any society can make if it has the will.<\/p>\n\n\n\n The work ahead isn\u2019t just personal, or even organizational. It\u2019s systemic. It\u2019s cultural. It\u2019s about rewriting the stories that shape our days.<\/p>\n\n\n\n That\u2019s why I\u2019m writing Twenty Five Hours<\/em>. Because AI will soon multiply productivity on a scale we\u2019ve never seen. If we fail to act, all that time will be stolen, not shared. The gains will flow to profit, not people. And families will fracture under the strain.<\/p>\n\n\n\n But it doesn\u2019t have to be that way.<\/p>\n\n\n\n We can choose to reinvest the dividends of automation into the one resource we can\u2019t manufacture: time. Time to parent. Time to rest. Time to belong.<\/p>\n\n\n\n The ferry taught me something bittersweet: that real wealth is already possible, but still withheld from most. And if we don\u2019t claim it now, in this narrow window of technological upheaval, we may not get another chance.<\/p>\n\n\n\n So I ask you: What would you make space for, if you truly believed it was possible?<\/p>\n\n\n\n Drop your thoughts in the comments. Share this with someone who needs to read it. Push this conversation beyond workplaces, into our homes, our communities, and yes\u2014our politics.<\/p>\n\n\n\n Because the choice before us is stark. AI can either free us for more life, or bind us to more grind. And the future will be decided not by the technology itself, but by the courage of our collective choices.<\/p>\n\n\n\n Hver juli tar jeg Color Line-fergen fra Kristiansand til Hirtshals i Danmark. Det er fellesferie<\/em>\u2014den nasjonale ferien n\u00e5r store deler av Norge stenger ned, slik at familier kan hvile sammen.<\/p>\n\n\n\n Ombord f\u00f8les skipet levende p\u00e5 den mildeste m\u00e5te. Sm\u00e5barn sover p\u00e5 foreldrenes fang. Ten\u00e5ringer driver rundt i glade flokker. Besteforeldre pakker ut hjemmelagde pikniker. Luften er full, avslappet, stille gledelig.<\/p>\n\n\n\n Det som sl\u00e5r meg mest er ikke selve ferien\u2014men rytmen. Folk beveger seg langsomt. Familier blir v\u00e6rende. Det er ingen hast mot det neste, ingen uro over \u00abtapt produktivitet\u00bb. Barn vandrer fritt p\u00e5 dekk, foreldre leser eller sover, besteforeldre smiler mot havbrisen. Det f\u00f8les som om alle allerede er der de trenger \u00e5 v\u00e6re: her, sammen.<\/p>\n\n\n\n Jeg kjenner b\u00e5de takknemlighet og lengsel. Barndommens ferier var sjeldne, ofte skyggelagt av pengeproblemer. Foreldrene mine hoppet noen ganger over m\u00e5ltider s\u00e5 vi kunne spise, sov i bilen n\u00e5r vi ikke hadde noe annet sted \u00e5 v\u00e6re. Selv da var de sm\u00e5 \u00f8yeblikkene sammen dyrebare\u2014l\u00e5nt fra et liv andre s\u00e5 ut til \u00e5 ta for gitt.<\/p>\n\n\n\n Men p\u00e5 fergen ser jeg noe ekstraordin\u00e6rt: vanlige familier som nyter tid uten frykt. De er ikke verdens rikeste mennesker. L\u00f8nningene deres kan sammenlignes med en gjennomsnittlig amerikansk arbeider. Men i den valutaen som betyr mest\u2014tid, trygghet, ro\u2014er de rikere enn nitti prosent av amerikanere.<\/p>\n\n\n\n Dette er ikke utopi. Norge har sine feil. Men i hvordan det bruker tid, gj\u00f8r kulturen et annet valg. Den gir folk tillatelse til \u00e5 puste. Til \u00e5 h\u00f8re til. Til \u00e5 stole p\u00e5 at det vil v\u00e6re nok.<\/p>\n\n\n\n Sett dette opp mot USA, der en heltidsarbeider i gjennomsnitt jobber rundt 204 timer mer i \u00e5ret enn en nordmann\u2014tilsvarende fem ekstra arbeidsuker. Vi jobber mer, stresser mer, og haster mer, men rapporterer likevel lavere lykke, svakere helse og tynnere fellesskap.<\/p>\n\n\n\n Og n\u00e5, med AI som lover en eksplosjon i produktivitet, st\u00e5r vi overfor et valg. Skal vi endelig gi familier mer av det som virkelig betyr noe\u2014tid sammen\u2014eller skal vi doble ned p\u00e5 jaget?<\/p>\n\n\n\n Allerede n\u00e5 presser enkelte gr\u00fcndere p\u00e5 for lengre dager, og bl\u00e5ser liv i ekstreme \u00ab996\u00bb-planer: 9 til 9, seks dager i uken. Hvis den visjonen sprer seg, vil den amerikanske familien ikke bare bli presset\u2014den vil bli knust.<\/p>\n\n\n\n Hvis det finnes et f\u00f8rste skritt mot en annen fremtid, er det kanskje rett og slett \u00e5 skape rom for nye sp\u00f8rsm\u00e5l. I en kultur besatt av hastverk er refleksjon sjelden. Nysgjerrighet er vanskeligere enn d\u00f8mmekraft. Helhet\u2014b\u00e5de individuelt og kollektivt\u2014krever at vi bremser nok til \u00e5 legge merke til hva som er mulig, f\u00f8r vi avviser det av vane.<\/p>\n\n\n\n Reisen mot et mer tidsrikt, menneskesentrert liv handler ikke om \u00e5 flykte til et annet land eller kopiere et annet system. Det handler om \u00e5 se \u00e6rlig p\u00e5 hva som fungerer, l\u00e6re av det, og velge\u2014sammen\u2014\u00e5 bygge noe bedre her hvor vi er.<\/p>\n\n\n\n Dette er invitasjonen i hjertet av min nye bok, Twenty Five Hours<\/em>: \u00e5 stoppe opp, reflektere, og sp\u00f8rre\u2014hva ville du laget plass til, hvis du virkelig trodde det var mulig?<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg ser familier drive gjennom fergens stille korridorer\u2014s\u00e5 forskjellige fra det hastige, transaksjonelle USA jeg vokste opp i\u2014blir jeg minnet om at det som f\u00f8les umulig ofte bare er ukjent. N\u00e5r du f\u00f8rst har sett en annen vei, blir det vanskeligere \u00e5 akseptere de gamle byttene som skjebne.<\/p>\n\n\n\n Poenget er ikke misunnelse eller selvbebreidelse. Det handler om \u00e5 \u00e5pne et vindu. Hvis andre valg er mulig der, hvorfor ikke her?<\/p>\n\n\n\n Ja, det kan f\u00f8les overveldende \u00e5 forestille seg endring n\u00e5r alt rundt oss er bygget for travelhet og knapphet. Men idet fergen legger til kai og familier samler bagasjen, st\u00e5r \u00e9n sannhet igjen: en kultur som investerer i tid, n\u00e6rv\u00e6r og ro er ikke en fantasi. Det er et valg. Et valg ethvert samfunn kan ta\u2014hvis det har viljen.<\/p>\n\n\n\n Arbeidet foran oss er ikke lenger bare personlig, eller bare organisatorisk. Det er systemisk. Det er kulturelt. Det handler om \u00e5 skrive om historiene som former dagene v\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n Det er derfor jeg skriver Twenty Five Hours<\/em>. For AI vil snart multiplisere produktiviteten i en skala vi aldri har sett. Hvis vi ikke handler, vil all den tiden bli stj\u00e5let, ikke delt. Gevinstene vil g\u00e5 til profitt, ikke mennesker. Og familier vil kollapse under presset.<\/p>\n\n\n\n Men det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re slik.<\/p>\n\n\n\n Vi kan velge \u00e5 reinvestere gevinstene fra automatisering i den ene ressursen vi ikke kan produsere: tid. Tid til \u00e5 v\u00e6re foreldre. Tid til \u00e5 hvile. Tid til \u00e5 h\u00f8re til.<\/p>\n\n\n\n Fergen l\u00e6rte meg noe bitters\u00f8tt: at virkelig rikdom allerede er mulig, men fortsatt holdes tilbake for de fleste. Og hvis vi ikke griper den n\u00e5, i dette smale vinduet av teknologisk omveltning, f\u00e5r vi kanskje aldri en ny sjanse.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 jeg sp\u00f8r deg: Hva ville du laget plass til, hvis du virkelig trodde det var mulig?<\/p>\n\n\n\n Del tankene dine i kommentarfeltet. Del dette med noen som trenger \u00e5 lese det. Skyv denne samtalen videre\u2014utover arbeidsplassene, inn i hjemmene v\u00e5re, lokalsamfunnene v\u00e5re, og ja\u2014inn i politikken.<\/p>\n\n\n\n For valget foran oss er brutalt tydelig. AI kan enten frigj\u00f8re oss til mer liv, eller binde oss til mer slit. Og fremtiden vil ikke avgj\u00f8res av teknologien i seg selv, men av motet i v\u00e5re kollektive valg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\n\n\n\nCreating Room for Possibility<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nTurning Toward What Comes Next<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nA More Urgent Call<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/betterplaces.blog\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/norwegian-flag.png?resize=672%2C504&ssl=1\")
<\/figure>\n\n\n\nHva fergen l\u00e6rte meg om virkelig rikdom<\/h1>\n\n\n\n
\n\n\n\nEn annen form for rikdom<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nDet amerikanske presset<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n\u00c5 skape rom for nye sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n\u00c5 skape rom for mulighet<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n\u00c5 vende seg mot det som kommer<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nEn mer presserende oppfordring<\/h2>\n\n\n\n