That wouldn\u2019t be utopia. That would just be what happens when we stop designing society around maximum extraction and start designing it around human dignity.<\/p>\n\n\n\n
\n\n\n\n
Why This Matters Now<\/h2>\n\n\n\n
In my last blog, I wrote about the failure of wellness programs and the dangerous rise of grind culture, even as AI is set to multiply productivity. Here, my father\u2019s story is the human side of the same coin.<\/p>\n\n\n\n
Since the 40-hour week was standardized, productivity has grown 800%. But families haven\u2019t gotten any of that gain back as time. Instead, the opposite has happened\u2014longer hours, dual-income households, and parents stretched so thin they become strangers to their own children.<\/p>\n\n\n\n
Now, with AI, we stand at a crossroads. We could finally return time to people\u2014or we could let blind ambition push us further into burnout. Some entrepreneurs are calling for 12-hour days, six days a week. If that vision wins, the next generation will repeat my father\u2019s life on an even harsher scale.<\/p>\n\n\n\n
That\u2019s why I\u2019m writing my new book, Twenty Five Hours<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Twenty Five Hours<\/em> is my argument that we need a national debate about wholeness. A reimagining of the workweek. A system that gives families\u2014not just companies\u2014a share of the productivity gains from automation.<\/p>\n\n\n\n This isn\u2019t just about wellness apps or corporate perks. It\u2019s about survival of the American family. It\u2019s about whether AI frees us\u2014or chains us more tightly to work.<\/p>\n\n\n\n We don\u2019t need another generation of fathers and mothers giving everything to jobs that give nothing back. We need a new measure of success\u2014one that counts not only profits, but presence.<\/p>\n\n\n\n Because no job, no title, no paycheck is worth missing the chance to truly live your life.<\/p>\n\n\n\n I don\u2019t have all the answers, but I know this: if we don\u2019t act, AI will accelerate productivity while families continue to be squeezed from every side. My father\u2019s story is a warning.<\/p>\n\n\n\n Twenty Five Hours<\/em> is my invitation to flip the script: to take the benefits of automation and reinvest them in human time.<\/p>\n\n\n\n But I want to hear from you too. How do you see work, family, and wholeness colliding in your own life? What would thriving\u2014not just coping\u2014look like for you?<\/p>\n\n\n\n Drop your thoughts in the comments. Share this with someone who needs to read it. Together, let\u2019s start the debate our society desperately needs.<\/p>\n\n\n\n Min far fortalte meg aldri at han hadde hatt et panikkanfall. \u00c6rlig talt tviler jeg p\u00e5 at han i det hele tatt hadde ordene for det. Den gang skulle menn ikke snakke om f\u00f8lelser. S\u00e5rbarhet var svakhet. Lidelse var stille, forventet og usynlig.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg ser tilbake, lurer jeg p\u00e5 om min far levde i en langsom, brennende panikk i flere ti\u00e5r \u2013 sjelden glad, alltid arbeidende, alltid med noe holdt stramt inni seg. For oss barn virket han fjern, sliten og frav\u00e6rende.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 1980-tallets forsteder i Los Angeles skjulte sola slitet. Min far, en innkj\u00f8pssjef som klamret seg til den nederste trinnet av hvitsnipp-respektabilitet, kj\u00f8rte en gammel Buick LeSabre i stykker p\u00e5 motorveier som lovet muligheter, men stort sett leverte utmattelse.<\/p>\n\n\n\n Pendlingen hans tok tre til fire timer om dagen, lagt opp\u00e5 en 50-timers arbeidsuke. Det fantes ingen hjemmekontor, ingen fleksitid, ingen \u00abwellness-fordeler\u00bb. Bare overlevelse.<\/p>\n\n\n\n Ett \u00e5r m\u00e5tte han slippe meg av p\u00e5 videreg\u00e5ende skole f\u00f8r klokken fem om morgenen for \u00e5 rekke jobben. Jeg m\u00f8tte opp tr\u00f8tt og sulten, uten frokost, uten lunsjpenger, uten energi. Etter skolen gikk jeg fem kilometer hjem, og ventet til pappa kom lenge etter m\u00f8rkets frembrudd \u2013 nervene \u00f8delagt av trafikk og press.<\/p>\n\n\n\n Den lille tiden vi hadde sammen var sjelden varm. Han var strukket for langt, kroppen hans plaget av leddgikt, sjelen knust av ansvar ingen burde b\u00e6re alene. Frustrasjonen rant ofte ut sidelengs. Jeg reagerte ogs\u00e5. Det \u00e5ret str\u00f8k jeg i nesten alle fag.<\/p>\n\n\n\n Det ville v\u00e6rt lett \u00e5 skylde p\u00e5 ham. Men sannheten var at det ikke var hans feil. Det var systemet. Den gangen tenkte ingen p\u00e5 \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved det.<\/p>\n\n\n\n Min far ga alt til et system som aldri ga noe tilbake. Da han var i seksti\u00e5rene, hadde han ikke lenger noen lederstilling \u2013 han jobbet sm\u00e5jobber, vasket p\u00e5 byggeplasser, knapt i stand til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 hovne ledd.<\/p>\n\n\n\n Han ga sitt liv til barn han knapt kjente \u2013 ikke fordi han ikke elsket oss, men fordi han aldri hadde tid. Og likevel var han en helt.<\/p>\n\n\n\n Men hva om det ikke trengte \u00e5 v\u00e6re slik?<\/p>\n\n\n\n Tenk om hans historie hadde skjedd i dag \u2013 men med en arbeidsuke bygget for mennesker, ikke bare produksjon.<\/p>\n\n\n\n Det ville ikke v\u00e6rt utopi. Det ville bare v\u00e6rt resultatet av at vi slutter \u00e5 bygge samfunnet rundt maksimal utvinning, og i stedet bygger det rundt menneskelig verdighet.<\/p>\n\n\n\n I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg om hvordan velv\u00e6reprogrammer mislykkes og hvordan grind-kulturen vokser, selv n\u00e5r kunstig intelligens er i ferd med \u00e5 multiplisere produktiviteten. Her er min fars historie den menneskelige siden av samme sak.<\/p>\n\n\n\n Siden 40-timersuken ble standardisert, har produktiviteten \u00f8kt med 800 %. Men familiene har ikke f\u00e5tt tilbake noe av denne gevinsten som tid. Tvert imot \u2013 lengre dager, toinntekts-husholdninger, og foreldre s\u00e5 strukket at de blir fremmede for egne barn.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5, med AI, st\u00e5r vi ved et veiskille. Vi kan endelig gi tid tilbake til folk \u2013 eller vi kan la blind ambisjon presse oss enda lenger inn i utbrenthet. Noen gr\u00fcndere roper p\u00e5 12-timersdager, seks dager i uken. Hvis den visjonen vinner, vil neste generasjon gjenta min fars liv \u2013 bare i en enda hardere versjon.<\/p>\n\n\n\n Det er derfor jeg skriver min nye bok, Twenty Five Hours<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Twenty Five Hours<\/em> er mitt argument for at vi trenger en nasjonal debatt om helhet. En re-imagining av arbeidsuken. Et system som gir familier \u2013 ikke bare selskaper \u2013 sin del av produktivitetsgevinstene fra automatisering.<\/p>\n\n\n\n Dette handler ikke bare om apper eller bedriftsfordeler. Det handler om den amerikanske familiens overlevelse. Det handler om hvorvidt AI frigj\u00f8r oss \u2013 eller binder oss enda tettere til arbeidet.<\/p>\n\n\n\n Vi trenger ikke en ny generasjon fedre og m\u00f8dre som gir alt til jobber som ikke gir noe tilbake. Vi trenger et nytt m\u00e5l p\u00e5 suksess \u2013 ett som teller ikke bare profitt, men n\u00e6rv\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n For ingen jobb, ingen tittel, ingen l\u00f8nnsslipp er verdt \u00e5 miste sjansen til \u00e5 virkelig leve.<\/p>\n\n\n\n Jeg har ikke alle svarene, men jeg vet dette: hvis vi ikke handler, vil AI \u00f8ke produktiviteten mens familier fortsetter \u00e5 bli presset fra alle kanter. Min fars historie er en advarsel.<\/p>\n\n\n\n Twenty Five Hours<\/em> er min invitasjon til \u00e5 snu fortellingen: \u00e5 ta gevinstene fra automatisering og investere dem i menneskelig tid.<\/p>\n\n\n\n Men jeg vil h\u00f8re fra deg ogs\u00e5. Hvordan ser du at arbeid, familie og helhet kolliderer i ditt liv? Hva ville det bety for deg \u00e5 virkelig leve \u2013 ikke bare \u00e5 klare deg?<\/p>\n\n\n\n Legg igjen tankene dine i kommentarfeltet. Del dette med noen som trenger \u00e5 lese det. Sammen kan vi starte debatten samfunnet v\u00e5rt desperat trenger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\n\n\n\nA Call for a National Debate<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nJoin the Conversation<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/betterplaces.blog\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/norwegian-flag.png?resize=672%2C504&ssl=1\")
<\/figure>\n\n\n\nMin fars panikk \u2013 og hvorfor jeg skriver Twenty Five Hours<\/em><\/h1>\n\n\n\n
\n\n\n\nEn pendling som stjal livet hans<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nSystemet som knuste ham<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n\u00c5 forestille seg en annen fremtid<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n\n\n\nHvorfor dette betyr noe n\u00e5<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nEn oppfordring til nasjonal debatt<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nBli med i samtalen<\/h2>\n\n\n\n