\u201cI think I had a panic attack today. My chest wouldn\u2019t stop tightening. I had to lie on the bathroom floor. I\u2019ve started taking something for anxiety\u2026 I didn\u2019t want to say anything at work.\u201d<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
Not just stress. Panic. And not their first time. This is someone smart, kind, competent, and still cracking under the weight of everything.<\/p>\n\n\n\n
And I found myself asking: Is this happening to more people than we realize?<\/em><\/p>\n\n\n\n Even if you\u2019ve never hit the floor in panic, you probably know the grind: up before dawn, kids to school or daycare, a commute (even if it\u2019s just across the hall), meetings stacked to the ceiling, emails bleeding into dinner, \u201cquick\u201d check-ins after bedtime.<\/p>\n\n\n\n And that\u2019s in families doing \u201cfine.\u201d For single parents\u2014or singles juggling everything alone\u2014the pressure only multiplies.<\/p>\n\n\n\n The truth? Coping isn\u2019t thriving. \u201cFine\u201d is not whole. And yet, that\u2019s where most of us live every day.<\/p>\n\n\n\n The numbers back it up. By 2023, nearly 1 in 4 U.S. adults were receiving mental health treatment\u2014most of it prescriptions. Research shows longer hours and higher workloads directly correlate with higher rates of anxiety and depression.<\/p>\n\n\n\n These aren\u2019t just statistics. They\u2019re warnings. They tell us what happens when we push human beings\u2014especially caregivers\u2014past their limits.<\/p>\n\n\n\n And yet, companies keep doubling down on \u201cwellness.\u201d The industry is now worth over $60 billion globally. In the U.S., more than 80% of large employers offer programs: mindfulness apps, yoga stipends, resilience workshops.<\/p>\n\n\n\n But outcomes aren\u2019t improving. They\u2019re getting worse.<\/p>\n\n\n\n Why? Because wellness programs often address symptoms, not causes. They ask people to pause and breathe while workloads stay the same. They offer perks without changing the system that created the distress in the first place.<\/p>\n\n\n\n At Agile Six, the company I co-founded, we try to lead differently. We\u2019re a remote-first, values-driven tech consultancy. We offer unlimited wellness hours, normalize therapy, support mental health, and encourage shorter weeks whenever possible.<\/p>\n\n\n\n And yet\u2014even here\u2014people still struggle. Not because they want to leave, but because of anxiety, panic, or the quiet silence when someone vanishes for \u201cpersonal reasons.\u201d<\/p>\n\n\n\n It\u2019s not a failure of leadership or goodwill. It\u2019s a sign that employer solutions alone aren\u2019t enough when the system outside remains unyielding.<\/p>\n\n\n\n This is where the truth hits hardest:<\/p>\n\n\n\n Let\u2019s call it what it is: not care, but productivity theater<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n Here\u2019s the opportunity\u2014and the danger.<\/p>\n\n\n\n We\u2019re entering an age where AI will multiply productivity in ways we\u2019ve never seen. Since the 40-hour workweek was standardized, productivity has already increased by 800%. Families haven\u2019t received any of that gain back as time together. Instead, the opposite has happened: longer hours, dual-income households stretched to the breaking point, and more pressure at home and at work.<\/p>\n\n\n\n Now, with AI, we face a crossroads. We could finally return time to people\u2014aligning benefits, leave, and work schedules around wholeness and family. Or we could let blind capitalist ambition seize the gains, demanding even more from already stretched humans.<\/p>\n\n\n\n And make no mistake: signs point to the latter.<\/p>\n\n\n\n In Silicon Valley, the tension over work-life balance never really disappears. Some leaders champion flexibility and smarter work, while others double down on the daily grind, convinced that success requires sacrifice.<\/p>\n\n\n\n One entrepreneur making headlines is Daksh Gupta, a 23-year-old Indian-origin founder who has gone viral more than once for his unapologetic embrace of \u201c9-9-6\u201d\u2014working 9am to 9pm, six days a week. He insists long hours and high stress are essential to achieving big goals, and his comments have struck a chord in parts of the Valley that still idolize hustle as a virtue.<\/p>\n\n\n\n For now, it\u2019s just a few voices. But here\u2019s the risk: these ideas can spread. Already, corporate spending data shows some San Francisco workers are increasingly active on Saturdays, suggesting grind culture is edging back into the mainstream.<\/p>\n\n\n\n This is the opposite of progress. Instead of AI freeing us, it risks chaining us tighter to work. If 996 gains traction as Silicon Valley\u2019s cultural export, the American family is not just at risk\u2014it\u2019s in jeopardy.<\/p>\n\n\n\n This is my confession as a leader: life has gotten more complicated, not less. And no matter how many benefits I add, it feels harder and harder to create a workplace where people can be whole.<\/p>\n\n\n\n That\u2019s why I\u2019m writing my new book, Twenty Five Hours<\/em>. Because wellness programs won\u2019t save us\u2014not in their current form. What we need is a national debate about wholeness.<\/p>\n\n\n\n If we don\u2019t act now, AI will widen the gap: productivity will soar while families, caregivers, and communities are stretched past their limits. But if we seize this moment, we could do something extraordinary: return time to people, reshape the workweek, and finally prioritize thriving over coping.<\/p>\n\n\n\n And the contrast couldn\u2019t be sharper. While some entrepreneurs push for 12-hour days, six days a week, I believe the real opportunity of this era is the opposite: to shorten the workweek, reframe benefits, and give American families back what they\u2019ve been denied for nearly a century\u2014time together.<\/p>\n\n\n\n This isn\u2019t just a workplace issue. It\u2019s a societal one. And it belongs at the highest levels of business, government, and culture.<\/p>\n\n\n\n I don\u2019t have all the answers, but I know this: if we let AI\u2019s gains flow only to profit, the 996 culture will spread\u2014and the American family won\u2019t survive it.<\/p>\n\n\n\n Twenty Five Hours<\/em> is my call to flip the script: to take the benefits of automation and reinvest them in human time.<\/p>\n\n\n\n But I want to hear from you too. How should we reshape work in the AI era? What would thriving\u2014not coping\u2014look like in your life?<\/p>\n\n\n\n Drop your thoughts in the comments. Share this with someone who needs to read it. Let\u2019s make this a debate worthy of our future.<\/p>\n\n\n\n Det var en tirsdag morgen, knapt 09:15, og allerede kunne jeg kjenne den kollektive pusteholdingen p\u00e5 Zoom. Et leveringsm\u00f8te var forsinket. Noen sitt barn trengte Wi-Fi-passordet. To foreldre hadde lagt inn overlappende \u00abwellness-tid\u00bb i kalenderen \u2013 som ingen hadde hjerte til \u00e5 avlyse, men som alle i stillhet irriterte seg over.<\/p>\n\n\n\n Jeg la merke til at en kollega hadde g\u00e5tt av nett uten forklaring. Senere, da jeg sjekket inn, innr\u00f8mmet de til slutt:<\/p>\n\n\n\n \u00abJeg tror jeg hadde et panikkanfall i dag. Brystet ville ikke slutte \u00e5 stramme seg. Jeg m\u00e5tte legge meg ned p\u00e5 baderomsgulvet. Jeg har begynt \u00e5 ta noe mot angst \u2026 Jeg ville ikke si det p\u00e5 jobb.\u00bb<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Ikke bare stress. Panikk. Og ikke for f\u00f8rste gang. Dette er en smart, vennlig og kompetent person \u2013 som likevel bryter sammen under vekten av alt.<\/p>\n\n\n\n Jeg m\u00e5tte sp\u00f8rre meg selv: Er dette noe som skjer med flere enn vi aner?<\/em><\/p>\n\n\n\n Selv om du aldri har falt sammen i panikk, kjenner du kanskje igjen m\u00f8nsteret: opp f\u00f8r daggry, barn til skole eller barnehage, en pendlerreise (selv om den bare er over gangen), m\u00f8ter stablet p\u00e5 rekke og rad, e-poster midt under middagen, \u00abraske\u00bb oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter etter leggetid.<\/p>\n\n\n\n Og dette er i familier som har det \u00abbra\u00bb. For aleneforeldre \u2013 eller enslige som m\u00e5 sjonglere alt selv \u2013 er presset enda st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n Sannheten? \u00c5 klare seg er ikke det samme som \u00e5 leve helhetlig. \u00abBra nok\u00bb er ikke det samme som \u00e5 v\u00e6re hel. Likevel er det her de fleste av oss befinner oss \u2013 hver eneste dag.<\/p>\n\n\n\n Tallene bekrefter det. I 2023 fikk nesten 1 av 4 voksne amerikanere behandling for psykisk helse \u2013 de fleste i form av resepter. Forskning viser at lange arbeidsuker og h\u00f8yt arbeidspress direkte henger sammen med h\u00f8yere risiko for angst og depresjon.<\/p>\n\n\n\n Dette er ikke bare statistikk. Det er varselsignaler. De viser hva som skjer n\u00e5r vi presser mennesker \u2013 spesielt omsorgspersoner \u2013 langt forbi deres kapasitet.<\/p>\n\n\n\n Likevel fortsetter bedrifter \u00e5 satse p\u00e5 \u00abwellness\u00bb. Industrien er n\u00e5 verdt over 60 milliarder dollar globalt. I USA tilbyr mer enn 80 % av store arbeidsgivere programmer: mindfulness-apper, yogastipender, kurs i \u00abresiliens\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Men resultatene blir ikke bedre. De blir verre.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor? Fordi disse programmene ofte angriper symptomene, ikke \u00e5rsakene. Man ber folk puste dypt mens arbeidsmengden forblir den samme. Man tilbyr fordeler uten \u00e5 endre systemet som skaper stresset i utgangspunktet.<\/p>\n\n\n\n I Agile Six, selskapet jeg var med \u00e5 starte, pr\u00f8ver vi \u00e5 lede annerledes. Vi er et verdidrevet, fjernarbeidsbasert teknologikonsulentfirma. Vi tilbyr ubegrenset wellness-tid, normaliserer terapi, st\u00f8tter mental helse og oppmuntrer til kortere uker n\u00e5r det er mulig.<\/p>\n\n\n\n Og likevel \u2013 selv her \u2013 sliter folk. Ikke fordi de vil slutte, men fordi de m\u00f8ter angst, panikk eller den stille stillheten som oppst\u00e5r n\u00e5r noen forsvinner med \u00abpersonlige \u00e5rsaker\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Det er ikke et tegn p\u00e5 d\u00e5rlig ledelse eller mangel p\u00e5 gode intensjoner. Det er et tegn p\u00e5 at arbeidsgivers l\u00f8sninger alene ikke er nok n\u00e5r systemet utenfor forblir n\u00e5del\u00f8st.<\/p>\n\n\n\n Det er her sannheten treffer hardest:<\/p>\n\n\n\n La oss kalle det hva det er: ikke omsorg, men produktivitetsteater<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n Her ligger b\u00e5de muligheten \u2013 og faren.<\/p>\n\n\n\n Vi g\u00e5r inn i en tid der kunstig intelligens vil multiplisere produktiviteten p\u00e5 m\u00e5ter vi aldri f\u00f8r har sett. Siden 40-timersuken ble standardisert, har produktiviteten allerede \u00f8kt med 800 %. Familier har ikke f\u00e5tt tilbake noe av den gevinsten i form av tid sammen. Tvert imot: lengre arbeidsuker, toinntekts-husholdninger presset til bristepunktet, og mer press b\u00e5de hjemme og p\u00e5 jobb.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 st\u00e5r vi ved et veiskille. Vi kan endelig gi tid tilbake til folk \u2013 tilpasse fordeler, permisjon og arbeidsplaner rundt helhet og familie. Eller vi kan la blind kapitalistisk ambisjon gripe gevinstene og kreve enda mer fra mennesker som allerede er strukket til det ytterste.<\/p>\n\n\n\n Og la det v\u00e6re klart: tegnene peker mot det siste.<\/p>\n\n\n\n I Silicon Valley forsvinner aldri spenningen mellom balanse og arbeidspress helt. Noen ledere heier p\u00e5 fleksibilitet og smartere arbeid, mens andre holder fast p\u00e5 ideen om at suksess krever daglig slit og oppofrelse.<\/p>\n\n\n\n En gr\u00fcnder som har f\u00e5tt overskrifter er Daksh Gupta, en 23 \u00e5r gammel indisk-amerikansk entrepren\u00f8r som flere ganger har g\u00e5tt viralt for sin uforbeholdne st\u00f8tte til \u00ab9-9-6\u00bb \u2013 \u00e5 jobbe fra 09:00 til 21:00, seks dager i uken. Han mener lange dager og h\u00f8yt stress er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 store m\u00e5l, og hans kommentarer har f\u00e5tt gjenklang i deler av milj\u00f8et som fortsatt dyrker \u00abhustle\u00bb som en dyd.<\/p>\n\n\n\n Forel\u00f8pig er det bare noen f\u00e5 stemmer. Men faren er at ideene kan spre seg. Allerede viser data fra San Francisco at flere arbeidere er aktive p\u00e5 l\u00f8rdager, et tegn p\u00e5 at grind-kulturen er p\u00e5 vei tilbake.<\/p>\n\n\n\n Dette er det motsatte av fremgang. I stedet for at kunstig intelligens frigj\u00f8r oss, risikerer vi at den lenker oss enda tettere til arbeidet. Hvis 996 f\u00e5r fotfeste som Silicon Valleys kulturelle eksport, er ikke bare den amerikanske familien truet \u2013 den st\u00e5r i fare for \u00e5 kollapse.<\/p>\n\n\n\n Dette er min bekjennelse som leder: livet har blitt mer komplisert, ikke mindre. Og uansett hvor mange fordeler jeg legger til, f\u00f8les det stadig vanskeligere \u00e5 skape en arbeidsplass der mennesker kan v\u00e6re hele.<\/p>\n\n\n\n Derfor skriver jeg min nye bok, Twenty Five Hours<\/em>. For velv\u00e6reprogrammer vil ikke redde oss \u2013 ikke i sin n\u00e5v\u00e6rende form. Det vi trenger er en nasjonal debatt om helhet.<\/p>\n\n\n\n Hvis vi ikke handler n\u00e5, vil AI utvide gapet: produktiviteten vil skyte i v\u00e6ret mens familier, omsorgspersoner og lokalsamfunn strekkes til bristepunktet. Men hvis vi griper dette \u00f8yeblikket, kan vi gj\u00f8re noe ekstraordin\u00e6rt: gi tiden tilbake til folk, omforme arbeidsuken og endelig prioritere trivsel fremfor overlevelse.<\/p>\n\n\n\n Og kontrasten kunne ikke v\u00e6rt tydeligere. Mens noen gr\u00fcndere presser p\u00e5 for 12-timers dager, seks dager i uken, mener jeg at den virkelige muligheten i v\u00e5r tid er det motsatte: \u00e5 forkorte arbeidsuken, endre goder, og gi familier tilbake det de har blitt nektet i nesten hundre \u00e5r \u2013 tid sammen.<\/p>\n\n\n\n Dette er ikke bare et arbeidsplass-sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er et samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Og det h\u00f8rer hjemme p\u00e5 de h\u00f8yeste niv\u00e5er av n\u00e6ringsliv, politikk og kultur.<\/p>\n\n\n\n Jeg har ikke alle svarene, men jeg vet dette: hvis vi lar gevinstene fra AI kun g\u00e5 til profitt, vil 996-kulturen spre seg \u2013 og familien som institusjon vil ikke overleve.<\/p>\n\n\n\n Twenty Five Hours<\/em> er min oppfordring til \u00e5 snu fortellingen: \u00e5 ta gevinstene fra automatisering og investere dem i menneskelig tid.<\/p>\n\n\n\n Men jeg vil h\u00f8re fra deg ogs\u00e5. Hvordan b\u00f8r vi omforme arbeid i AI-\u00e6raen? Hva ville det bety for deg \u00e5 virkelig leve \u2013 ikke bare \u00e5 klare deg?<\/p>\n\n\n\n Legg igjen tankene dine i kommentarfeltet. Del dette med noen som trenger \u00e5 lese det. La oss gj\u00f8re dette til en debatt verdig v\u00e5r fremtid.<\/p>\n\n\n\n Vil du at jeg ogs\u00e5 skal lage en kort norsk undertittel\/tagline<\/strong> til toppen (noe som \u00abEt oppgj\u00f8r med grind-kultur i AI-ens tidsalder\u00bb), for \u00e5 gi unge lesere et umiddelbart blikkfang?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
\n\n\n\nThe Juggling Act<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nThe Medication Era<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nThe Wellness Paradox<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nWhen Even the \u201cGood\u201d Workplaces Struggle<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n\n\n\nThe AI Crossroads<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nThe 996 Warning<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nBeyond Wellness: A National Debate<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nJoin the Conversation<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/betterplaces.blog\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/norwegian-flag.png?resize=672%2C504&ssl=1\")
<\/figure>\n\n\n\nHvorfor velv\u00e6reprogrammer ikke kan redde oss fra det som kommer<\/h1>\n\n\n\n
\n
\n\n\n\nKappl\u00f8pet i hverdagen<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nMedisinens tidsalder<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nVelv\u00e6reparadokset<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nN\u00e5r selv de \u00abgode\u00bb arbeidsplassene sliter<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n\n\n\nKunstig intelligens: et veiskille<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n996 som varsko<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nUtover velv\u00e6re: en nasjonal debatt<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\nBli med i samtalen<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n