My favorite definition of leadership is to enter unsafe spaces and make them safe for others to follow<\/em>. But what happens when you are charged with leading people in places you can not enter?<\/p>\n\n\n\n What happens when you are charged with leading people of differing identities? What happens when people you’re trying to lead are in a state of fear and uncertainty that you can’t fully understand? <\/p>\n\n\n\n This has always been a challenge for me as a straight white male aiming to create a more inclusive, safe environment for a diverse set of employees. But at this moment in history, when people who look like me are removing decades of protections for people I am supposed to lead, it’s hard.<\/p>\n\n\n\n Even so, we must try. It is our job.<\/p>\n\n\n\n ***<\/p>\n\n\n\n I have always struggled to find my place in the rooms where diversity, equity and inclusion are discussed. This is normal for people of all sorts of privilege. In these places safety underpins the challenging work of creating a culture where everyone truly feels included and belongs. Conversations about DEI are unique in that all identities are invited to negotiate their privilege and lack thereof, to have open and challenging discussions where ignorance is laid bare, and mistakes are made\u2013sometimes bad ones. But ideally, this all happens in the spirit of regeneration, a cycle of rupture and repair, whereby bias, racism, sexism and other \u201cisms\u201d of all kinds are dealt with. <\/p>\n\n\n\n Equally rare is agreement that we leave our privileges and powers at the door to the maximum extent possible. How else could the most marginalized amongst us find a voice and empathy with the privileged and powerful? <\/p>\n\n\n\n Often, in my early journey, words seemed to be the enemy of empathy: perpetrator, white male privilege, victims, <\/em>etc. For people of my identity, the early steps include getting used to hearing these words and sitting in discomfort with the pain and lived experiences of others. In a sense, allowing myself to feel as unsafe as others do. And when I misstep, which has happened often, I must embrace those who call me on it. They invariably have done so with respect and caution, and they\u2019ve taken significant risks. Nonetheless, it hurt to hear I screwed up. <\/p>\n\n\n\n Whoever said leadership was easy?<\/p>\n\n\n\n That has been the historical role of DEI communities in which I have participated. It has been a challenging, emotional, scary reeducation. And I am long from arriving at a place where I no longer say stupid shit. But during these tough conversations, I have been blessed to gain a new understanding of other human beings who\u2019ve had a different, often more difficult journey than I have had. My empathy for others\u2019 suffering also heightens my empathy for myself. And ultimately, through this lens of self-compassion, I have found the strength to keep listening.<\/p>\n\n\n\n I know many people who look like me, do jobs like mine, and share many of my values have reacted with fear to DEI work. I understand that fear and recognize it in myself. But leadership is not about running away from discomfort. A leader stands for those who are less powerful and those who feel marginalized\u2013even if that leader doesn\u2019t fully understand. Understanding only comes from listening. And once you listen, if you listen well, most leaders will learn that others\u2019 feelings of fear are not ungrounded. Those injuries are honest; people have suffered, and leaders have left them behind.<\/p>\n\n\n\n It scares the shit out of me that these conversations and communities will disappear or become unsafe. I expect fear is behind forces that aim to end this discussion, end the empathy, silence the voices, and inhibit the listening. People whose very job is to lead are closing the door on healing, listening, and understanding. Perhaps because they are afraid. Not simply of what progress marginalized folks have made so far, but of what else they might hear from those individuals and communities if they listen.<\/p>\n\n\n\n Yet listening may be the most important thing we can do as leaders now. At least, that\u2019s the lesson I\u2019m taking away from the stumbles I\u2019ve made as CEO of my company. <\/p>\n\n\n\n ***<\/p>\n\n\n\n As a “wounded healer”, I have been eager to throw a lifeline to my friends in the DEI community within my organization. I have tried to find answers and sometimes hastily thrown them into the mix like a life-saving ring to a drowning victim. But even with good intentions, my interventions can cause more pain. <\/p>\n\n\n\n It reminds me of something Stephen Covey wrote: \u201cWith people, slow is fast, and fast is slow.\u201d In all human spaces, rushing through interactions or decisions with others often leads to adverse outcomes in the long run. This is especially true when you don\u2019t (or can\u2019t possibly) understand the fullness of someone else’s lived experiences. <\/p>\n\n\n\n Further, my position of power has the potential to cause more fear and amplify careless messages. I have sometimes tried to lead in places where I could not go. Does this mean we leave these rooms? Does it mean we are excused from our leadership responsibilities to make workspaces safe? <\/p>\n\n\n\n No! My takeaway is that it might be better to listen and learn more often than talk (which is usually my practice), especially when times are particularly challenging. We can vet our thoughts and get advice from people of other identities before throwing life rings. And sometimes, leadership requires nothing more than being present, showing empathy and waiting to be asked. <\/p>\n\n\n\n Sometimes the most powerful thing is to simply to ask \u201cwhat can I do to help\u201d? <\/p>\n\n\n\n If you\u2019re like me, you\u2019re sure to stumble at times. But I hope every leader can muster the courage to keep these safe spaces open. And to keep supporting marginalized folks in this scary moment. <\/p>\n\n\n\n En ledelsesleksjon om \u00e5 st\u00f8tte marginaliserte mennesker i en skremmende tid<\/strong><\/p>\n\n\n\n Min favorittdefinisjon p\u00e5 lederskap er \u00e5 g\u00e5 inn i utrygge rom og gj\u00f8re dem trygge for andre \u00e5 f\u00f8lge etter. Men hva skjer n\u00e5r du f\u00e5r ansvaret for \u00e5 lede mennesker inn i rom du selv ikke kan g\u00e5 inn i?<\/p>\n\n\n\n Hva skjer n\u00e5r du skal lede mennesker med andre identiteter enn din egen? Hva skjer n\u00e5r de du fors\u00f8ker \u00e5 lede befinner seg i en tilstand av frykt og usikkerhet du ikke fullt ut kan forst\u00e5?<\/p>\n\n\n\n Dette har alltid v\u00e6rt en utfordring for meg som heterofil, hvit mann som \u00f8nsker \u00e5 skape et mer inkluderende og trygt milj\u00f8 for et mangfoldig sett med ansatte. Men i dette \u00f8yeblikket i historien, hvor mennesker som ser ut som meg tar bort rettigheter og beskyttelser som har v\u00e6rt i kraft i flere ti\u00e5r \u2013 for mennesker jeg skal lede \u2013 er det ekstra vanskelig.<\/p>\n\n\n\n Likevel m\u00e5 vi pr\u00f8ve. Det er v\u00e5rt ansvar.<\/p>\n\n\n\n Jeg har alltid hatt vanskeligheter med \u00e5 finne min plass i rom hvor mangfold, rettferdighet og inkludering (DEI) diskuteres. Dette er vanlig for mennesker med ulike former for privilegier. I slike rom ligger trygghet i bunn for det utfordrende arbeidet med \u00e5 skape en kultur der alle virkelig f\u00f8ler seg inkludert og hjemme. Samtaler om DEI er unike ved at alle identiteter inviteres inn for \u00e5 utforske b\u00e5de sitt privilegium og frav\u00e6ret av det \u2013 for \u00e5 ha \u00e5pne, utfordrende samtaler hvor uvitenhet eksponeres, og feil beg\u00e5s \u2013 noen ganger alvorlige feil. Men ideelt sett skjer alt dette i en \u00e5nd av fornyelse: en syklus av brudd og reparasjon, hvor fordommer, rasisme, sexisme og andre \u201c-ismer\u201d behandles og bearbeides.<\/p>\n\n\n\n Det er ogs\u00e5 sjeldent, men viktig, at vi blir enige om \u00e5 legge fra oss privilegier og makt ved d\u00f8ren \u2013 s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re. Hvordan ellers kan de mest marginaliserte blant oss finne en stemme og bli m\u00f8tt med empati fra de privilegerte og mektige?<\/p>\n\n\n\n Ofte, tidlig i min egen reise, f\u00f8ltes ordene som fiender av empati: overgriper, hvit mannlig privilegium, ofre osv. For mennesker med min identitet handler de f\u00f8rste stegene om \u00e5 venne seg til \u00e5 h\u00f8re disse ordene og sitte med ubehaget \u2013 og smerten \u2013 i andres erfaringer. P\u00e5 et vis handler det om \u00e5 tillate seg selv \u00e5 f\u00f8le seg like utrygg som andre gj\u00f8r. Og n\u00e5r jeg tr\u00e5r feil, noe som har skjedd ofte, m\u00e5 jeg ta imot de som p\u00e5peker det. De har uten unntak gjort det med respekt og varsomhet \u2013 og de har tatt en betydelig risiko. Likevel gj\u00f8r det vondt \u00e5 h\u00f8re at jeg har gjort feil.<\/p>\n\n\n\n Hvem har noen gang sagt at lederskap er lett?<\/p>\n\n\n\n Det har v\u00e6rt den historiske rollen til DEI-fellesskapene jeg har v\u00e6rt en del av. Det har v\u00e6rt en krevende, f\u00f8lelsesmessig og til tider skremmende re-utdanning. Og jeg er langt fra \u00e5 ha n\u00e5dd et punkt hvor jeg ikke sier dumme ting lenger. Men i l\u00f8pet av disse t\u00f8ffe samtalene har jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 ny forst\u00e5else for andre mennesker \u2013 mennesker som har hatt en helt annen, ofte mye vanskeligere vei enn jeg selv. Min empati for andres lidelse har ogs\u00e5 forsterket min empati for meg selv. Og til slutt, gjennom dette perspektivet av selvmedf\u00f8lelse, har jeg funnet styrke til \u00e5 fortsette \u00e5 lytte.<\/p>\n\n\n\n Jeg kjenner mange mennesker som ligner meg, har lignende jobber og deler mange av mine verdier, som har reagert med frykt p\u00e5 DEI-arbeid. Jeg forst\u00e5r den frykten \u2013 jeg kjenner den i meg selv. Men lederskap handler ikke om \u00e5 flykte fra ubehag. En leder st\u00e5r opp for de som har mindre makt og for de som f\u00f8ler seg marginalisert \u2013 selv om lederen ikke fullt ut forst\u00e5r. Forst\u00e5else kommer f\u00f8rst n\u00e5r vi lytter. Og n\u00e5r vi lytter, virkelig lytter, vil de fleste ledere innse at andres frykt ikke er ubegrunnet. De s\u00e5rene er reelle; mennesker har lidd, og ledere har forlatt dem.<\/p>\n\n\n\n Det skremmer vettet av meg at disse samtalene og fellesskapene kan forsvinne eller bli utrygge. Jeg mistenker at frykt ligger bak kreftene som vil avslutte denne samtalen, avslutte empatien, stilne stemmene og hemme lyttingen. Mennesker som har ledelse som jobb, lukker d\u00f8rene til heling, lytting og forst\u00e5else. Kanskje fordi de er redde. Ikke bare for den fremgangen marginaliserte mennesker har oppn\u00e5dd, men for hva de kanskje vil h\u00f8re om de faktisk lytter.<\/p>\n\n\n\n Likevel er lytting kanskje det viktigste vi som ledere kan gj\u00f8re n\u00e5. I alle fall er det den l\u00e6rdommen jeg tar med meg fra feilene jeg har gjort som CEO i selskapet mitt.<\/p>\n\n\n\n Som en “s\u00e5ret helbreder” har jeg ivrig kastet ut livliner til venner i DEI-fellesskapet i organisasjonen min. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 finne svar og noen ganger kastet dem ut raskt \u2013 som en redningsb\u00f8ye til en som holder p\u00e5 \u00e5 drukne. Men selv med gode intensjoner, kan mine innspill for\u00e5rsake mer smerte.<\/p>\n\n\n\n Det minner meg om noe Stephen Covey skrev: \u201cMed mennesker er sakte raskt, og raskt sakte.\u201d<\/em> I menneskelige rom f\u00f8rer hastverk i samspill og beslutninger ofte til negative konsekvenser p\u00e5 lang sikt. Dette gjelder spesielt n\u00e5r du ikke (eller ikke kan) forst\u00e5 hele omfanget av andres levde erfaringer.<\/p>\n\n\n\n Videre har min posisjon av makt potensial til \u00e5 skape mer frykt og forsterke ubetenksomme budskap. Jeg har noen ganger pr\u00f8vd \u00e5 lede i rom jeg ikke kunne g\u00e5 inn i. Betyr det at vi skal trekke oss ut av disse rommene? Betyr det at vi fritas fra lederansvaret om \u00e5 gj\u00f8re arbeidsplasser trygge?<\/p>\n\n\n\n Nei! Det jeg tar med meg er at det ofte er bedre \u00e5 lytte og l\u00e6re enn \u00e5 snakke (noe som vanligvis er min vane), s\u00e6rlig n\u00e5r ting er ekstra krevende. Vi kan teste tankene v\u00e5re og be om r\u00e5d fra folk med andre identiteter f\u00f8r vi kaster ut livb\u00f8yer. Og noen ganger krever lederskap ikke noe mer enn tilstedev\u00e6relse, empati \u2013 og \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 bli spurt.<\/p>\n\n\n\n Noen ganger er det mest kraftfulle man kan gj\u00f8re \u00e5 bare sp\u00f8rre: \u201cHva kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe?\u201d<\/em><\/p>\n\n\n\n Hvis du er som meg, kommer du til \u00e5 snuble noen ganger. Men jeg h\u00e5per at hver leder kan finne mot til \u00e5 holde disse trygge rommene \u00e5pne. Og fortsette \u00e5 st\u00f8tte marginaliserte mennesker \u2013 i denne skremmende tiden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/betterplaces.blog\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/norwegian-flag.png?resize=672%2C504&ssl=1\")
<\/figure>\n\n\n\n\u00c5 Skape Trygge Rom<\/h2>\n\n\n\n
\n\n\n\n
\n\n\n\n