There’s a story I’ve carried for a long time. It’s not just mine—it’s stitched together from the hands that held me up, the voices that shaped me, and the places that taught me how to begin again. Writing it down felt both natural and terrifying. But I finally did.
And now I want to share it with you.
My book, Better Places: Building Stronger Communities with Authenticity and Compassion, is not a manual or a memoir in the traditional sense. It’s a deeply personal reflection on how we learn to love, how we sometimes unlearn it, and how—if we’re lucky—we find our way back to something more unconditional and human.
I’m not a writer by trade. I’m a son, a partner, a parent, an entrepreneur—and a lifelong student of what it means to belong. My upbringing was steeped in faith and friction. It taught me resilience, but also showed me the cost of conditional love. What I write comes from a place of lived experience—some painful, some transformative, and most of it still unfolding.
In the book, I explore what I call willful interdependence—the radical act of choosing community over competition, connection over independence. It’s a theme that’s woven through my life and work, from my years in the U.S. to building a family in Norway, and now stewarding a mission-driven company with a team that constantly teaches me more about empathy and leadership.
But most of all, the book is a thank you.
To my parents, flawed and loving.
To my wife, who taught me what home could feel like.
To the people who carried me when I couldn’t carry myself.
To the communities—both American and Norwegian—that shaped who I am becoming.
It’s for all of you.
And it’s for anyone who’s ever felt like they had to bootstrap their way through life alone.
Why I’m Sharing This Now
On this blog, Better Places, we’ve explored themes like hygge, humanistic leadership, bridge-building in polarized times, and the quiet revolution of authentic vulnerability. This book is born of that same spirit. It’s not polished or perfect. It’s real. And I hope it resonates with you, wherever you are on your journey.
Whether you’re a parent trying to break generational cycles, a leader wondering what it means to lead with compassion, or just someone searching for a deeper kind of belonging—I wrote this book with you in mind.
Come Sit with Me
If you decide to read the book, thank you. I hope you’ll find something that speaks to your own calling. And if it moves you, I’d love to hear from you—your story, your reflections, even your challenges. This isn’t just my story anymore. It’s ours.
With gratitude and hope,
Robert
Vi trenger ikke klare oss alene: En invitasjon
Det finnes en historie jeg har båret på lenge. Den er ikke bare min – den er sydd sammen av hendene som løftet meg opp, stemmene som formet meg, og stedene som lærte meg å begynne på nytt. Å skrive den ned føltes både naturlig og skremmende. Men nå er den skrevet.
Og nå vil jeg dele den med deg.
Min bok, Better Places: Building Stronger Communities with Authenticity and Compassion, er verken en bruksanvisning eller en tradisjonell selvbiografi. Det er en personlig refleksjon over hvordan vi lærer å elske, hvordan vi av og til må avlære det vi trodde var kjærlighet – og hvordan vi, hvis vi er heldige, finner veien tilbake til noe mer betingelsesløst og menneskelig.
Jeg er ikke forfatter av yrke. Jeg er sønn, partner, forelder, gründer – og en livslang elev i hva det betyr å høre til. Min oppvekst var preget av tro og friksjon. Den lærte meg utholdenhet, men viste meg også prisen for betinget kjærlighet. Det jeg skriver kommer fra levd erfaring – noe smertefullt, noe transformerende, og det meste er fortsatt i utvikling.
I boken utforsker jeg et begrep jeg kaller villet gjensidighet – den radikale handlingen det er å velge fellesskap fremfor konkurranse, tilknytning fremfor uavhengighet. Dette er et tema som går igjen i hele mitt liv og virke, fra årene i USA til det å bygge familie i Norge, og nå som leder for et verdidrevet selskap med et team som stadig lærer meg mer om empati og lederskap.
Men mest av alt er denne boken en takk.
Til mine foreldre, kjærlige og menneskelige.
Til min kone, som viste meg hva et hjem kunne føles som.
Til menneskene som bar meg da jeg ikke klarte det selv.
Til samfunnene – både amerikanske og norske – som har formet meg.
Denne boken er til dere.
Og den er til alle som noen gang har følt at de måtte kjempe seg frem alene.
Hvorfor jeg deler dette nå
På denne bloggen, Better Places, har vi utforsket temaer som hygge, menneskelig ledelse, brobygging i polariserte tider, og den stille revolusjonen som ligger i ekte sårbarhet. Boken er skrevet i samme ånd. Den er ikke perfekt. Den er ekte. Og jeg håper den treffer deg, uansett hvor du befinner deg i livet.
Enten du er en forelder som forsøker å bryte gamle mønstre, en leder som undrer seg over hva det betyr å lede med medfølelse, eller bare et menneske som søker en dypere form for tilhørighet – jeg skrev denne boken med deg i tankene.
Kom og sitt med meg
Dersom du velger å lese boken, takk. Jeg håper du finner noe som vekker gjenklang i ditt eget kall. Og hvis den rører deg, vil jeg gjerne høre fra deg – din historie, dine refleksjoner, dine spørsmål. Dette er ikke lenger bare min historie. Den er vår.
Med takknemlighet og håp,
Robert
Better Places 