Last month, I had the pleasure of speaking with a business‑strategy class at California State University. We explored purpose, leadership, and the shifting world of work. I shared my story, yes—but, more importantly, we talked about their future.
And what a future it is.
A New Tool, an Old Feeling
I recently installed a ChatGPT client on my phone, and the feeling takes me straight back to 1995, when I first logged on to the “world‑wide web.” Today, I can locate information, sort it, analyze it, and solve problems in minutes—problems that once lingered in the back of my mind for years. I can spin up apps, websites, even blog posts like this in almost no time. I feel an itch to open the app and create.
Yet—just as in 1995—I also feel a flicker of frustration. So much power, and yet so few ideas come to mind for how to wield it. Innovation still begins with inspiration.
Beyond Knowledge: Toward Purpose
We are entering an era shaped by artificial intelligence, Teal and evolutionary organizations, and a growing hunger for meaningful, human‑centered work. These trends are reshaping not just what we do, but how and why we do it.
I half‑joked with the CSU students that much of what they learned over four years is now accessible in seconds through ChatGPT. Their education isn’t obsolete—it is simply insufficient on its own. Their real role is to build not only better products and services, but better worlds.
Work That Feeds the Soul
The future of work lies in what I call inspired unfolding—allowing people to bring their intrinsic passions to life. Not just what makes them productive, but what makes them alive. Not merely profit, but purpose.
This vision may resonate most with those who have known some form of abundance—or who place trust in something larger: God, the universe, the human spirit. I know how bold it sounds to talk about abundance when hunger remains. And yet, we already produce enough food; we hoard, waste, and withhold it.
Abundance, I believe, is our natural state. Scarcity is often a choice—or worse, a system.
History brims with collectives that hoard power by inventing ghosts—scapegoats, threats—so they can deny others love, belonging, esteem, security. That, to me, is evil: refusing to feed another’s humanity.
Keynes and the 15‑Hour Workweek
In 1930, economist John Maynard Keynes predicted that by 2030 we would work just fifteen hours a week, devoting the rest of our time to leisure, growth, and higher pursuits.
Critics scoff, saying Keynes underestimated our addiction to work and consumption. They’re partly right. Many of us have chosen to consume more, hoard more, and measure worth by output alone.
But perhaps the issue isn’t our love of work—it’s our fear of rest. Overwork, burnout, ruthless competition: these may be symptoms of disconnection from what is truly alive in us.
The Artist, the Father, and the Untangled Line
Years ago, my daughter came home from school in Norway and announced that she was being excused from algebra.
I was stunned. Half‑laughing, I suggested that artists need backup plans. She remained calm:
“Dad, I don’t care about money. I want to be an artist.”
She was fourteen—yet wiser than me. Her line was already in the water: clear, strong, untangled. I, meanwhile, was yanking at it, adding knots.
Someday, I hope to be as whole as my daughter was at fourteen.
The Rise of the Inspiration Economy
As AI increasingly handles “hard work”—calculations, research, even complex coding—our true value will lie in what machines cannot replicate: imagination, love, play, presence.
That is the Inspiration Economy.
Inspiration isn’t measured in hours—it’s measured in insight. My best ideas never arrived at my desk. They found me while I was on a walk, on vacation, in stillness—in Norway.
Let Kids Be Kids (and Adults Be Humans)
California recently expanded pre‑K to include children as young as three. It’s a welcome support for working parents, especially moms. In Norway, though, they don’t call that education—they call it childhood. Formal instruction begins at six or seven. Before then, kids climb trees, explore nature, build inner compasses.
I worry that in America we tangle lines too early. Pre‑K shouldn’t be a pipeline to an AI‑proof career; it should be a time to connect—with self, with others—free of judgment and competition.
Two Futures, One Choice
Some graduates will enter what I call the Sweat Economy—driven by knowledge, performance, analytics. That path is valid. However, as machines improve, these graduates will compete with tools that never sleep or stumble.
Others—like my daughter—will choose a different path, built on purpose, play, presence. They are the fifteen‑hour‑a‑week workers Keynes foresaw. They will live simply, work deeply, and create from internal abundance.
Both futures exist. We must honor both. But we must stop judging those who choose less consumption, more leisure, more light. They are not lazy; they are leading.
Lessons from Agile Six
At Agile Six we’ve learned that people don’t all work the same hours—or in the same ways. Some teammates work more, others less. Some thrive on inspiration, others on rhythm. All flourish when given trust, autonomy, and room to breathe.
Value cannot be measured solely by time. Increasingly, it’s the inspired who deliver the exceptional.
The Future of Work, Summarized
- More creation—by doing less.
- More impact—by trusting more.
- More leadership—by listening deeply.
- More humanity, not less.
To the new graduates stepping into this moment: don’t just prepare to work. Prepare to live.
Welcome to the Inspiration Economy.
Velkommen til inspirasjonsøkonomien
I forrige måned hadde jeg gleden av å holde et foredrag for en forretningsstrategiklasse ved California State University. Vi snakket om hensikt, lederskap og arbeidslivets forandring. Jeg delte min egen historie, ja – men viktigst var samtalen om deres fremtid.
Og for en fremtid det er.
Et nytt verktøy, en gammel følelse
Jeg har nylig installert en ChatGPT‑klient på mobilen, og følelsen tar meg rett tilbake til 1995, da jeg først logget på «verdensveven». I dag kan jeg finne, sortere og analysere informasjon og løse problemer på minutter – problemer som tidligere kvernet i bakhodet i årevis. Jeg kan lage apper, nettsider og til og med blogginnlegg som dette nesten øyeblikkelig. Jeg får kløe i fingrene etter å åpne appen og skape.
Likevel – akkurat som i 1995 – kjenner jeg også på frustrasjon. Så mye kraft, men så få ideer til hvordan jeg kan bruke den. Innovasjon starter fortsatt med inspirasjon.
Mer enn kunnskap: mot hensikt
Vi går inn i en tid formet av kunstig intelligens, teal‑ og evolusjonære organisasjoner og en voksende hunger etter meningsfylt, menneskesentrert arbeid. Disse trendene endrer ikke bare hva vi gjør, men hvordan og hvorfor vi gjør det.
Jeg spøkte halvt med studentene ved CSU: Mye av det de har lært på fire år, er nå tilgjengelig på sekunder via ChatGPT. Utdanningen deres er ikke utdatert – men den er ikke lenger nok alene. Deres egentlige oppgave er å bygge ikke bare bedre produkter og tjenester, men bedre verdener.
Arbeid som nærer sjelen
Fremtidens arbeid handler om det jeg kaller inspirert utfoldelse – å la mennesker bringe sine indre lidenskaper til live. Ikke bare det som gjør dem produktive, men det som gjør dem levende. Ikke bare profitt, men hensikt.
Denne visjonen kan resonere sterkest hos dem som har kjent en eller annen form for overflod – eller som stoler på noe større: Gud, universet, menneskeånden. Jeg vet hvor dristig det høres ut å snakke om overflod når sult fortsatt finnes. Men vi produserer allerede nok mat; vi hamstrer, sløser og holder den tilbake.
Overflod er vår naturlige tilstand. Mangel er ofte et valg – eller verre, et system.
Historien er full av grupper som hamstrer makt ved å skape spøkelser – syndebukker, trusler – slik at de kan nekte andre kjærlighet, tilhørighet, respekt og trygghet. Det er, etter min mening, ondskap: å nekte å nære et annet menneskes menneskelighet.
Keynes og 15‑timersuken
I 1930 spådde økonomen John Maynard Keynes at vi innen 2030 ville jobbe bare femten timer i uken og bruke resten av tiden på fritid, vekst og høyere sysler.
Kritikere ler og sier at Keynes undervurderte vår avhengighet av arbeid og forbruk. De har delvis rett. Mange av oss har valgt å forbruke mer, hamstre mer og måle verdi i produksjon.
Men kanskje problemet ikke er vår kjærlighet til arbeid – men vår frykt for hvile. Overarbeid, utbrenthet, hensynsløs konkurranse kan være symptomer på at vi har mistet forbindelsen til det som virkelig lever i oss.
Kunstneren, faren og den flokefrie snøret
For noen år siden kom datteren min hjem fra skolen i Norge og fortalte at hun var fritatt fra algebra.
Jeg ble forbløffet. Halvt lattermild sa jeg at kunstnere trenger en reserveplan. Hun så rolig på meg og svarte:
«Pappa, jeg bryr meg ikke om penger. Jeg vil være kunstner.»
Hun var fjorten – og klokere enn meg. Snøret hennes lå allerede i vannet: klart, sterkt, uten knuter. Jeg, derimot, dro i det og laget floker.
En dag håper jeg å være like hel som datteren min var som fjortenåring.
Fremveksten av inspirasjonsøkonomien
Etter hvert som kunstig intelligens overtar «hardt arbeid» – beregninger, research, selv avansert koding – vil vår egentlige verdi ligge i det maskiner ikke kan gjenskape: fantasi, kjærlighet, lek, nærvær.
Det er inspirasjonsøkonomien.
Inspirasjon måles ikke i timer – den måles i innsikt. Mine beste ideer dukket aldri opp ved skrivebordet. De fant meg mens jeg gikk en tur, var på ferie, i stillhet – i Norge.
La barn være barn (og voksne være mennesker)
California har nylig utvidet førskolen til å omfatte treåringer. Det er et stort løft for arbeidende foreldre, særlig mødre. I Norge kaller de det ikke utdanning – de kaller det barndom. Formell undervisning begynner først som seks‑ eller sjuåring. Før det klatrer barna i trær, utforsker naturen og bygger sin indre kompass.
Jeg frykter at vi i USA floker snørene altfor tidlig. Førskole bør ikke være en rørledning til doktorgrad og en AI‑sikker karriere. Den bør være en tid for å knytte bånd – til seg selv, til andre – uten dømming og konkurranse.
To framtider, ett valg
Noen nyutdannede vil gå inn i det jeg kaller slitøkonomien – drevet av kunnskap, prestasjon, analyser. Den veien er gyldig. Men etter hvert som maskiner blir bedre, vil de konkurrere med verktøy som aldri sover eller feiler.
Andre – som datteren min – velger en annen sti, bygget på hensikt, lek, nærvær. Dette er femten‑timers‑arbeiderne Keynes drømte om. De vil leve enkelt, arbeide dypt og skape fra indre overflod.
Begge veier eksisterer. Vi må respektere begge. Men vi må slutte å dømme dem som velger mindre forbruk, mer fritid, mer lys. De er ikke late; de leder an.
Lærdom fra Agile Six
Hos Agile Six har vi lært at folk ikke jobber samme antall timer – eller på samme måte. Noen jobber mer, andre mindre. Noen drives av inspirasjon, andre av rytme. Men alle blomstrer best når de får tillit, autonomi og rom til å puste.
Du kan ikke måle verdi kun i tid. I økende grad er det de inspirerte som leverer det eksepsjonelle.
Fremtidens arbeid, kort oppsummert
- Mer skapelse – ved å gjøre mindre.
- Mer effekt – ved å stole mer.
- Mer lederskap – ved å lytte dypere.
- Mer menneskelighet, ikke mindre.
Til dere nyutdannede som trår inn i denne tiden: Forbered dere ikke bare på å arbeide. Forbered dere på å leve.
Velkommen til inspirasjonsøkonomien.
Better Places 