Adolescence: The Show We Need to Get Our Sons to Better Places

It speaks to the digital divide, the toxic “manosphere”, and the urgent question of how to emancipate women without emasculating men.

How we define masculinity is amongst society’s most pressing issues today. How do men and boys develop in healthy, positive ways and avoid abusive, toxic versions of manhood–especially those promoted in the online “manosphere”? Our adolescent boys are not only being left with limited support to unfold healthy male identities, but they are also being exposed to dangerous radicalization.

Last week, I watched the Netflix limited series Adolescence, which drove this point home in a way I had not yet understood. Adolescence is entertaining and relevant. I encourage all parents to watch it. It is exceptionally well-written and directed–each of the four episodes is delivered in a single take.  Adolescence also is the most socially pertinent thing I have seen in years. And if you struggle with the term “toxic masculinity,” it will put that issue to rest.

Adolescence tells the story of how a family’s world is turned upside down when 13-year-old Jamie Miller (Owen Cooper) is arrested for the murder of a teenage girl who goes to his school. SPOILER ALERT: I will risk some spoilers in this review because knowing where it is going before you watch it may deepen the experience. 

When I was about 12 years old, I remember my mother made an awkward attempt to provide me with sex education.  Out of nowhere, one day, she handed me a book and said, “read this.”  I don’t recall the name of the book, or if I read it. But I recall being shocked and a little embarrassed.  At least she tried to get ahead of things early. 

Today, I see conservatives debating the role of parents vs. schools in educating children on topics of sex and gender roles. I empathize with parents wanting to control the environments in which their children are educated. But I also worry that conservatives have an illusion of control and that there are more dangerous sources of information at their children’s disposal, right under our noses. 

When I was young, there were plenty of sources to fill in the information gaps.  These were accountable people whom my parents knew or otherwise trusted.  I had older or more experienced peers, baseball coaches and scout leaders. 

I did not have a mobile device or Internet access in my bedroom. I had mom’s book, R-rated movies, and the occasional adult magazine one of my buddies might score. But today, the average teen or pre-teen does not leave the safety of their bedroom before they are bombarded with toxic sources, online pornography and virtual platforms filled with sexist vitriol. 

My first glimpse of this demeaning, disturbing culture came when I entered the world of online gaming.  

I bought an Oculus VR gaming device a few years ago and experimented with several multiplayer games. I was shocked to hear adolescent and pre-adolescent ‘gamers’ making constant references to rape, incest, profanity and all sorts of violence. And this was probably a milder environment than many found on gaming platforms like Twitch and Discord (communities that perhaps many readers have never visited but are accessed in their children’s bedrooms). By comparison, mainstream social media sites like Facebook, Instagram and TikTok are tame and harmless. Parents, if you are afraid of TikTok, please visit these darker places.  

Or, at the very least, take a look at this Netflix drama. The fictional story takes us deep into the relationship of fathers and sons and the tragic distance that separates us, reinforced by our busy lifestyles, the growing digital divide, and legacy trauma as fathers learn to evolve. 

Jamie’s dad, Eddie, (Stephen Graham, a co-creator of Adolescence) has a definition of masculinity as primarily a provider and protector rather than a close confidant. When Eddie tries to turn Jamie into an athlete, he is ashamed of his son’s poor showings. Eddie admirably refuses to repeat the father-to-son beatings he experienced from his own dad. But that traumatic legacy seems to hinder Eddie from showing his vulnerability to help his son. 

The digital divide magnifies the distance between father and son. Unbeknownst to Eddie, Jamie’s toxic development comes via social media and online platforms. Bullied by both boys and girls at school, Jamie finds direction from the likes of influencer Andrew Tate–a self-described misogynist who encourages men to use violence against women. If you have struggled with the term “toxic masculinity,” the show may help clarify matters. If you are a father, this is important. 

Tragically, the poisonous online content sideline the son’s search for his own masculine identity and sense of self-worth. A heart-wrenching scene occurs at the end of episode three, when Jamie desperately seeks the approval of a psychologist assigned to assess him. In that moment, you see the innocence of a boy trying to transition into a respected man, but it’s tragically too late.

Three important subtexts are also at play. 

• How do we reach our kids when we don’t know where they are? Discord and Twitch are not as simple as Facebook. Our sons once found alternative mentorship in sports or the scouts, but there are too few coaches or scout leaders on Twitch.  

• How do we emancipate women without emasculating men? The feminist movement and broader diversity, equity and inclusion push have rightly secured women’s long-denied rights and respect. Still, those efforts have often left men feeling attacked and ashamed just for being a man. Can we do a better job of including men in these conversations? What does a healthy, inclusive masculinity look like? We need answers we can use to teach our sons.

• What is out there–or in our children’s bedrooms? Jamie’s final straw is being mocked as an “Incel” – someone who is involuntarily celibate–by his eventual victim. Many men have rallied around the term “incel” and created online communities that are typically hostile toward women and men who are sexually active. 

True to my life, no adults, parents, or law enforcement can understand what happens in Adolescence. The plot unfolds before them, but it’s laid out in the cryptic language expressed in emojis on Jamie’s social media feed. The truth only comes to light when the lead detective’s son (a classmate of Jamie’s who suffers similar communication issues with his father) explains the case to him. 

How do we protect or educate our sons when we don’t know where they are (e.g., Twitch, Discord, or Reddit), speak their language (e.g., emojis), or see the hateful depths of society (e.g., online bullying and grievance-filled communities)? These are the issues that Adolescence tries to ask. 

It is short on answers, and that is its strength. Every episode hits this set of problems from different perspectives. These include that of the lead detective, students and teachers in the school system, the psychiatrist who tries to reach Jamie, and finally, his parents. Society is quick to blame them, but they themselves find no answers. It would be too easy to blame the parents as much as that might let all us parents off the hook.  We are left with a clear understanding that toxic masculinity is real, that its forces are in the bedrooms of our young sons, and that we are blind to it. 

May Adolescence help us open our eyes. 

Det handler om det digitale skillet, den giftige «mannosfæren», og det presserende spørsmålet om hvordan vi frigjør kvinner uten å kastrere menn.

Hvordan vi definerer maskulinitet er blant samfunnets mest kritiske spørsmål i dag. Hvordan utvikler menn og gutter seg på sunne, positive måter og unngår de giftige og skadelige formene for mannsrollen – spesielt de som fremmes på nettet i den såkalte «mannosfæren»? Våre tenåringsgutter står i dag uten tilstrekkelig støtte for å utvikle sunne mannlige identiteter, samtidig som de eksponeres for farlig radikalisering.

Forrige uke så jeg Netflix-serien «Adolescence», som ga meg en ny forståelse av dette problemet. «Adolescence» er både underholdende og relevant, og jeg oppfordrer alle foreldre til å se den. Serien er eksepsjonelt godt skrevet og regissert – hver av de fire episodene er laget i ett sammenhengende opptak. Samtidig er «Adolescence» noe av det mest samfunnsrelevante jeg har sett på mange år. Hvis du synes uttrykket «giftig maskulinitet» er utfordrende, kan denne serien gi klarhet.

«Adolescence» handler om hvordan en families liv snus på hodet når 13-åringen Jamie Miller (Owen Cooper) arresteres for drapet på en jente fra skolen. SPOILER-ADVARSEL: Jeg risikerer noen spoilere, fordi det kan gi en dypere opplevelse av serien.

Da jeg var rundt tolv år, forsøkte moren min klønete å gi meg seksualundervisning. Plutselig ga hun meg en bok og sa: «Les denne». Jeg husker verken bokens navn eller om jeg faktisk leste den, bare at jeg ble sjokkert og litt flau. Men hun prøvde i det minste å ligge i forkant.

I dag ser jeg konservative debatter om foreldres versus skolens ansvar i undervisningen av barn om sex og kjønnsroller. Jeg har forståelse for at foreldre ønsker kontroll over miljøene barna deres lærer i. Men jeg frykter også at mange konservative undervurderer hvor lite kontroll de faktisk har. Det finnes langt farligere informasjonskilder rett foran øynene våre.

Da jeg var ung, fikk jeg fylt informasjonsgapet av ansvarlige personer som foreldrene mine kjente og stolte på: eldre venner, baseballtrenere og speiderledere. Jeg hadde verken mobil eller internett på rommet, kun mammas bok, noen filmer og et blad en kamerat kanskje hadde fått tak i.

Men dagens tenåringer trenger ikke forlate rommet før de bombarderes av skadelige kilder som nettporno og plattformer med sexistisk hets.

Mitt første møte med denne nedverdigende kulturen var gjennom online gaming. For noen år siden kjøpte jeg et Oculus VR-headset og prøvde flerspillerspill. Jeg ble sjokkert over å høre unge spillere snakke kontinuerlig om voldtekt, incest, banning og vold. Dette var sannsynligvis mildere enn miljøene på plattformer som Twitch og Discord – steder mange foreldre aldri har besøkt, men som barna deres er aktive på. Sammenlignet med disse stedene er mainstream-plattformer som Facebook, Instagram og TikTok relativt harmløse. Foreldre, hvis dere er redd for TikTok, bør dere besøke disse mørkere plattformene.

Eller i det minste se denne Netflix-serien. Serien dykker dypt inn i forholdet mellom fedre og sønner, og viser det tragiske skillet som oppstår grunnet hektiske liv, digitale avstander og generasjonstraumer som fedre strever med å håndtere.

Jamies far, Eddie (Stephen Graham, også en av seriens skapere), ser maskulinitet primært som forsørger og beskytter, ikke som en fortrolig. Når Eddie forsøker å gjøre Jamie til idrettsutøver, skammer han seg over sønnens prestasjoner. Eddie unngår beundringsverdig å videreføre den fysiske volden han selv opplevde fra sin far, men traumene hindrer ham likevel i å vise den sårbarheten sønnen trenger.

Det digitale skillet øker avstanden mellom far og sønn. Uten Eddies viten formes Jamies giftige identitet via sosiale medier og nettplattformer. Mobbet av medelever finner Jamie retning hos influensere som Andrew Tate – en selverklært misogynist som oppfordrer menn til vold mot kvinner. Serien viser tydelig hva «giftig maskulinitet» innebærer. Hvis du er far, er dette viktig.

Tragisk nok hindrer det giftige innholdet Jamie i å utvikle sin egen maskuline identitet og selvrespekt. Et hjerteskjærende øyeblikk er når Jamie desperat søker godkjenning fra psykologen som vurderer ham. I dette øyeblikket ser vi uskylden i en gutt som forsøker å bli en respektert mann, men det er allerede for sent.

Tre viktige undertemaer spiller seg ut:

Hvordan når vi barna våre når vi ikke vet hvor de er? Discord og Twitch er ikke like tilgjengelige som Facebook. Gutter fant tidligere støtte i idrett eller speideren, men det er få trenere eller ledere på Twitch.

Hvordan frigjør vi kvinner uten å undergrave menn? Feminisme og mangfoldsarbeid har med rette gitt kvinner lenge nektede rettigheter, men har samtidig fått mange menn til å føle seg angrepet bare fordi de er menn. Kan vi inkludere menn bedre i samtalene? Hvordan ser en sunn, inkluderende maskulinitet ut? Vi trenger svar som kan hjelpe oss med å lære våre sønner.

Hva befinner seg egentlig i barnerommene våre? Jamies bristepunkt er når han blir hånet som «incel» – ufrivillig sølibat – av offeret. Mange menn samler seg rundt dette begrepet og skaper nettmiljøer som ofte er aggressive mot kvinner og seksuelt aktive menn.

Akkurat som i livet klarer ingen voksne i serien å forstå hva som skjer med Jamie. Sannheten kommuniseres kun gjennom emojier og symboler som foreldre og politi ikke kan tolke. Først når etterforskerens egen sønn forklarer, begynner ting å gi mening.

Hvordan beskytter vi guttene våre når vi ikke kjenner miljøene (Twitch, Discord), språket (emojier), eller samfunnets mørkere avkroker (mobbing, hat)? Dette er spørsmålene «Adolescence» stiller.

Serien gir få svar, og det er dens styrke. Hver episode viser problemene fra nye perspektiver – politiet, skolen, psykologen og foreldrene. Samfunnet skylder lett på foreldrene, men også de står uten svar. Det er for enkelt å legge skylden på dem alene.

«Adolescence» etterlater oss med en klar innsikt: Giftig maskulinitet finnes virkelig, den ligger rett foran oss, i barnerommene våre – og vi er blinde for den.

Måtte «Adolescence» åpne øynene våre.