Crowded golf courses

Crowded golf courses?

In a recent piece for CBS News on the revitalization of Manhattan (link), Michael Bloomberg, the former Mayor of New York, laments the movement to remote work and openly asserts that it is “tragic” and won’t work.” I can’t work with you over Zoom“. “We are paying our employees for five days of work“, and then he insinuates that they are golfing because the golf industry has seen an upswing.

Referring to a young female staff member who was in the room, he pointed out that she has “One chance to have a great career, it is to build a cadre of friends right now… be references for her going forward..these are the people that are going to teach her how to do things. How to interact with people“.

“Human beings don’t change very quickly in what they do“, says Bloomberg, “you can’t do the same thing via Zoom that you can do face to face, period“. My first instinct is that Mr. Bloomberg is simply dating himself. My second is that he must have lived a very privileged life to lack empathy and demand such paternal deference from the world. My assessment is that he is mostly wrong.

I grew up in the sprawling outskirts of the Los Angeles suburbs. My father spent his whole career working hard to provide essential items Mr. Bloomberg probably took for granted. My father was a Purchasing Manager in various manufacturing firms. Considered lower white-collar, he rarely had the time to attend school events, much less golf.

Like many Angelians, he sat in traffic 10-20 hours per week to get to jobs where he spent 50-60 hours a week. He left early to arrive before the boss and stayed late to leave after (We all know those rules). When he came home, he was tired, cranky and emotionally unavailable.

I recall being dropped off at school before 5 a.m. so that he could make it to work before the owners, who could afford a much shorter commute. Long commutes steal time and energy from parents and have knock-on effects on society and the environment. The lack of my father’s attention in my life and the early hours nearly cost me my high school diploma.

There were no options for my father’s generation to work from home. But now there are, and I find it incredibly short-sighted for people of privileged backgrounds like Mr. Bloomberg to make blanket statements about the feasibility of remote work, perhaps the best workplace evolution for American families in my lifetime. I am also confident that these environments are feasible.

Why? Because I am the owner of a very successful firm that has never required any parents to commute to an office. When we launched our firm before COVID, we were determined not to have offices for many reasons: environmental, social, and personal. Change is not easy for anyone, and we were once considered weird. I recall many job candidates lamenting this policy and even asking for financial support to use co-working spaces.

The pandemic gave many more people permission to try this lifestyle. These parents learned a lot during COVID-19, including that they enjoy their families more than their commutes. Many discovered efficiencies absent the office politics. Many found time to be available to their children or pets during critical moments during the day and time for self-care routines. We all found other avenues to network and feed our social appetites. And more will emerge to replace any deficits created by this shift.

So why do we hear many senior business leaders now calling for people to return to the office? I do not want to judge or attribute any bad will or intentions to anyone. But I have some thoughts. These senior leaders may have led relatively privileged lives, have shorter commutes themselves, or developed unhealthy paternalistic appetites that are hard to feed online. They may enjoy large offices with treadmills. Perhaps they already practice self-care and “golf meetings”. At some subconscious level, perhaps they resent that getting a tee time with all those common folk on the links is more challenging.

OK, that last comment was snarky. But if business leaders genuinely believe their staff should be in the office, move the office out of Manhattan. Or pay staff enough to live there. I suspect that requirement would make Zoom seem a lot more feasible.

In my experience working in offices too much time is wasted on office politics. As Bloomberg points out, proximity matters in dated hierarchical and paternal cultures. In fact, in my opinion half of the time we use in offices has been wasted with political maneuvering for proximity, trying to get into the right room with the right person at the right time and say the right thing to get closer to a coveted promotion. Or being in the good graces of your manager during annual performance reviews.

Conscious or not, these are the politics of paternal privilege. Politics based on proximity, sometimes given the euphemism “networking” (or ass-kissing, to be frank), serve no good use to our products or clients. They do serve to sustain and feed large hierarchies that, quite frankly, reinforce patriarchal inequities that generate little real value in an organization that self-management, autonomy and trust might better serve.

So, in our organization, we have flattened that hierarchy; we have phased out the managers and the extrinsic currencies they distribute. We instead trust people to network healthier, including the golf course, if that feeds their success. Instead of paying for expensive office spaces, we support our self-managed employees to travel to see each other in social settings (if they so desire) or to furnish their home office with environments conducive to success. We do not simply “pay them for 5 days a week”; we pay them for outcomes and trust that they will achieve outcomes regardless of proximity to us, paternal deference or any other sort of politics of inequity.

In Mr. Bloomberg’s case, the interview focused on the revitalization of Manhattan. So, I must thank him for his charitable investments there, including donations to the arts and public infrastructure. What will we do with Manhattan if we do not commute there?

I am curious how much of his incentive is tied up in commercial real estate, which is on the precipice of collapse. But is it ok to push people back to commuting simply for the sake of commercial real estate prices? Instead, we should provide enough office space in proximity to people who can commute humanely Then we should convert the rest to homes for more people, easing traffic for those (e.g. first responders) who truly can not telecommute. Please share your thoughts below, and we can discuss.

Overfylte golfbaner?

I en nylig artikkel for CBS News om revitaliseringen av Manhattan, uttrykker tidligere ordfører Michael Bloomberg bekymring for utbredelsen av fjernarbeid. Han hevder at det er “tragisk” og at det ikke vil fungere. “Jeg kan ikke jobbe med deg over Zoom,” sier han. “Vi betaler våre ansatte for fem dagers arbeid,” insinuerer han – og legger til at golfindustrien har hatt et oppsving, som en mulig indikasjon på at ansatte nå heller spiller golf.

Han peker på en ung kvinnelig medarbeider i rommet og sier: “Hun har én sjanse til å bygge en stor karriere, og det er å skape et nettverk av venner nå… disse menneskene vil bli referanser for henne videre… det er de som skal lære henne hvordan ting fungerer, hvordan man samhandler med folk.”

“Mennesker forandrer seg ikke raskt i hvordan de gjør ting,” sier Bloomberg. “Du kan ikke gjøre det samme via Zoom som ansikt til ansikt. Punktum.” Min første tanke var at Mr. Bloomberg rett og slett daterer seg selv. Min andre er at han må ha levd et privilegert liv, et liv der han kan mangle empati og likevel kreve slik paternalistisk respekt fra resten av verden. Min vurdering? Han tar stort sett feil.

Jeg vokste opp i de utstrakte forstedene til Los Angeles. Faren min jobbet hele livet hardt for å gi oss det Mr. Bloomberg sannsynligvis tok for gitt. Han var innkjøpssjef i ulike produksjonsbedrifter – klassifisert som lavere hvitsnipp. Han hadde sjelden tid til å komme på skolearrangementer, langt mindre spille golf.

Som mange i L.A. satt han i trafikk 10–20 timer i uken for å komme seg til en jobb der han jobbet 50–60 timer i uka. Han dro tidlig for å være før sjefen og ble sent for å dra etter. (Vi kjenner alle de reglene.) Når han kom hjem, var han sliten, gretten og følelsesmessig fraværende.

Jeg husker at jeg ble sluppet av på skolen før kl. 05 om morgenen, så han kunne rekke jobben før eierne – som hadde råd til kortere reisevei. Lange pendler stjeler tid og energi fra foreldre – og skaper ringvirkninger i samfunnet og for miljøet. Mangelen på oppmerksomhet fra faren min og de tidlige morgentimene holdt på å koste meg vitnemålet mitt.

Min fars generasjon hadde ingen alternativer for hjemmekontor. Men det har vi nå. Og det er utrolig korttenkt at mennesker med privilegerte bakgrunner, som Mr. Bloomberg, kommer med bastante påstander om at fjernarbeid ikke fungerer – kanskje den største arbeidsplassrevolusjonen for amerikanske familier i min levetid.

Og jeg vet at det fungerer – for jeg leder en svært suksessrik bedrift som aldri har krevd at foreldre pendler til kontoret. Da vi startet selskapet, før COVID, bestemte vi oss for å ikke ha kontorer. Miljømessige, sosiale og personlige årsaker lå bak dette. Forandring er aldri lett – og vi ble sett på som litt rare. Jeg husker mange jobbsøkere som syntes dette var vanskelig – noen spurte til og med om økonomisk støtte for å bruke coworking-kontorer.

Pandemien ga flere muligheten til å prøve denne livsstilen. Foreldre lærte mye – blant annet at de faktisk setter mer pris på familien sin enn på pendlerrutinene. Mange oppdaget effektivitet uten kontorets politikk. Mange fikk tid til barna eller kjæledyrene sine, og til egenomsorg. Vi fant nye måter å knytte bånd på – og flere vil komme til.

Så hvorfor hører vi stadig ledere kreve tilbakevending til kontoret? Jeg vil ikke tillegge noen onde hensikter, men jeg har noen tanker: Mange av disse lederne har levd privilegerte liv. De har kanskje korte reiseveier, store hjørnekontorer med tredemølle. De har kanskje allerede etablert rutiner for egenomsorg og “golfmøter.” Kanskje de på et ubevisst nivå irriterer seg over at det nå er vanskeligere å få tee-time – fordi vanlige folk også er på banen.

OK, det siste var litt spydig. Men hvis næringslivsledere virkelig mener at ansatte må være på kontoret, hvorfor ikke flytte kontoret ut av Manhattan? Eller betale folk nok til at de faktisk kan bo der? Jeg mistenker at da ville Zoom plutselig virke langt mer realistisk.

I min erfaring brukes altfor mye tid på kontorer til politikk og spill. Som Bloomberg påpeker, betyr nærhet mye i gammeldagse, hierarkiske kulturer. Halvparten av kontortiden brukes ofte på å komme inn i “det riktige rommet”, med “riktig person”, si “riktig ting” – for å komme nærmere en forfremmelse. Eller være i sjefens godbok før lønnssamtalen.

Bevisst eller ikke – dette er politikk knyttet til paternalistiske privilegier. Noen kaller det “nettverksbygging” – men ærlig talt handler det ofte om smisking. Og det skaper lite reell verdi. Det opprettholder store hierarkier og strukturer som egentlig hemmer innovasjon. I organisasjoner som verdsetter selvledelse, autonomi og tillit, er det bedre løsninger.

Derfor har vi flatet ut hierarkiet. Vi har fjernet mellomledere og ytre belønningssystemer. Vi stoler i stedet på at mennesker bygger sunne nettverk – også på golfbanen, om det hjelper dem å lykkes. I stedet for dyre kontorleieavtaler støtter vi våre selvledede ansatte til å reise og møtes sosialt (hvis de ønsker det), eller til å skape hjemmekontor som gir dem suksess. Vi betaler ikke dem for “fem dager i uken” – vi betaler dem for resultater og stoler på at de leverer, uavhengig av fysisk tilstedeværelse, paternalisme eller kontorpolitikk.

I Mr. Bloombergs tilfelle handlet intervjuet om Manhattans revitalisering. Så jeg må takke ham for veldedige bidrag – til kunst og infrastruktur. Men hva skal vi bruke Manhattan til, hvis vi slutter å pendle dit?

Jeg lurer på hvor mye av motivasjonen hans som er knyttet til investeringer i næringseiendom – en bransje som står på randen av kollaps. Men er det greit å presse folk tilbake til pendling bare for å redde eiendomsmarkedet? Vi bør heller skape kontorplasser i nærheten av folks hjem – og konvertere overskuddet til boliger. Det vil lette trafikken for de som virkelig må pendle – som førstelinjearbeidere.

Del gjerne dine tanker nedenfor – så tar vi samtalen videre.